Hør panelsamtalen fra Arendalsuka med forfatterne av boka «Nettforgiftning» Siw Aduvill og Didrik Søderlind om hvordan det oppleves å være pårørende, hvordan vi kan møte mennesker som har blitt nettforgiftet, og hvilke grep som kan forebygge. Samtaleleder er Marte Spurkland, redaktør i H magasin.

Programleder: Knut Kaspersen

Tyskland er Europas største økonomi og bidrar sterkt til å forme Europas – og Norges – fremtid. De har tatt et oppgjør med egen historie på en helt annen måte enn andre land, og har vist seg motstandsdyktige mot populisme og ytterfløyer i nyere tid. Hva kan vi lære av Tyskland? Jagland, Djupedal og Kaspersen diskuterer.

Programleder: Knut Kaspersen

Programleder: Knut Kaspersen

Etter murens fall gikk utviklingen i Europa inn i et mer demokratisk spor. Nye land ble innlemmet i Europarådet og mer åpenhet og fellesskap preget vår del av verden.

Hvorfor slår det nå tilbake?

Vi har lenge kunnet observere en nedadgående spiral i Russland, Tsjekkia, Polen, Ungarn og Tyrkia. Også Ukraina slet med korrupsjon, maktmisbruk og mangel på fri presse. Så kom Maidanrevolusjonen og valget av Volodymyr Zelenskyj som president. De demokratiske stegene i landet ble oppfattet som en provokasjon av Putin.

Men; vi ser en skremmende trend også i Storbritannia, som behandler lovforslag som svekker demokratiet. Storbritannia, som i sin tid startet Europarådet.

Sammen med Generalsekretær i Europarådet gjennom to perioder, Thorbjørn Jagland, og tidligere stortingsrepresentant og nåværende leder av Human-Etisk Forbund Agder, Øystein Djupedal, stiller vi i denne episoden spørsmål som:

·     Hvilke saker har Europarådet jobbet med?

·     Reversering av demokratiet i Ungarn og Polen – hva kan Europarådet gjøre?

·     Har vi glemt litt hva vi snakker om når vi snakker om menneskerettigheter? Hvordan er det med kunnskapen om hva det er og hvorfor vi fikk dem?

·     Hva kan vi gjøre for å reversere denne trenden med totalitære ledere?

Programleder: Knut Kaspersen

Etter invasjonen av Ukraina ble Russland kastet ut av Europarådet. Det kan få dramatiske konsekvenser for russiske borgeres menneskerettigheter.

Europas stater gikk sammen om et omfattende fredsprosjekt etter 2.verdenskrig. Blant annet gjennom Europarådet og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, skulle landene integreres politisk og nærme seg hverandre lovmessig. Utover 90-tallet ble også de tidligere kommunistlandene, inkludert Russland, innlemmet.

Nå har utviklingen dreiet i voldsomme negative retninger. Sammen med Generalsekretær i Europarådet gjennom to perioder, Thorbjørn Jagland og tidligere stortingsrepresentant og nåværende leder av Human-Etisk Forbund Agder, Øystein Djupedal, stiller vi i denne episoden spørsmål som: 

·     Hva er Europarådet, hvordan oppstod det og hvorfor?

·     I hvilke saker kan Europarådet spille en avgjørende rolle?

·     Hvordan henger FNs menneskerettighetskonvensjon sammen med europeisk humanisme og Human-Etisk Forbund?

Programleder: Knut Kaspersen

Torkjell Leira er Brasilekspert, samfunnsgeograf og forfatter, og gir til høsten ut bok om Bolsonaros Brasil, og hvordan han har tatt landet i autoritær retning. I oktober er det valg igjen.

Konfliktene er sjokkerende skarpe.

Vi kommer også inn på USAs historie, i sin tid etablert med verdens mest sekulære grunnlov og et vakkert motto:

«Ut av mange; en!»

Det var en betingelse at staten ikke bekjente seg til èn religion: nasjonen bestod av et mangfold trosretninger, befolkningen hadde for en stor del flyktet nettopp på grunn av sin tro.

Så, på 1950-tallet, kom: «En nasjon, under Gud!» (One nation, under God!), inn i Pledge of Allegiance og vedtatt som landets offisielle motto.

Hva skjedde? Og hvordan har religion tatt en stadig større plass i det offentlige, amerikanske samfunnet, siden?

Evens bok heter «One nation, under God! Sekulære amerikaneres kamp for å skille stat og kirke» og du kan bestille den ved å sende en mail til innestemme@human.no.

Samtidig skjer det samme i land i Afrika og Asia, men bakgrunnen er her en annen.

Episodens gjest er Marna Eide, hun er leder for Internasjonal avdeling i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. De har flere samarbeid og prosjekter i Afrika og Asia, der de jobber mot diskriminering og for at alle skal kunne leve gode og trygge liv uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Mange ukrainske kvinner utsettes for et trippelt traume:

• krig
• voldtekt
• ikke tilgang til nødprevensjon i landet de søker sikkerhet

Polen strammet i 2020 inn på en allerede meget restriktiv abortlov, og nødprevensjon, angrepiller, er i praksis ikke tilgjengelig.

Dette så polsk-norske Aleksandra Weder Sawicka, og hun handlet. Gjennom det som har blitt kjent som Angrepilleaksjonen har hun sørget for at ukrainske kvinner slipper å bære frem barn av sine voldtektsmenn.

For to uker siden ble 500 angrepiller fraktet fra Norge til grenseområdene mellom Ukraina og Polen og inn i Ukraina.

Men det er et problem for fortsettelse av aksjonen: distribusjon av legemidler er ulovlig uten tillatelse fra legemiddelverket, og Aleksandra er blitt advart.

• En «candy shop» for folk med onde hensikter, sa en polsk flyktningkoordinator om grenseovergangene mellom Ukraina og Polen.

Gjest er Cecilia Dinardi, barnerettsadvokat og partner i advokatfirmaet Elden.

Cecilia har ekspertise innenfor menneskerettigheter generelt, og barns rettigheter spesielt. Ved siden av virket som advokat, driver hun forskningsprosjekter innen menneskerettigheter og særskilt barns rettigheter. 

Hvordan lures og utnyttes barn og unge? Hvordan håndteres traffickingsaker i rettsvesenet? Og hva kan gjøres for å hindre menneskehandlere?

Midt i er alle oss som har gode intensjoner, men som ikke vet helt hva vi skal mene og si.

Christine Marie Jentoft er rådgiver i kjønnsmangfold i Foreningen Fri. Christine har både faglig kompetanse og personlig erfaring, og gjør oss litt klokere i denne samtalen.

Forfatter og journalist John Færseth kom hjem fra en av sine mange reiser til landet bare fire dager før invasjonen.

Vi snakker med John om: 

• starten på Putins angrep: Krim, Luansk og Donetsk i slutten av 2013 
• At krigen mot Ukraina egentlig kan ses på som Putins krig mot vestlige regime-endringer
• Hva var spesielt med ukrainernes valg av president Zelenskyj? 
• Og til slutt: finnes det håp?