NaturviterPodden

Fra trivsel til ansvar: Dette er psykososialt arbeidsmiljø

Tue, 17 Mar 2026 14:16:49 +0000

Fra 1. januar 2026 ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere presisert i arbeidsmiljøloven. Endringen innebærer ikke nye plikter, men den gjør én ting klart:

Arbeidsmiljø handler først og fremst om hvordan arbeidet er organisert.

I NaturviterPodden har vi samlet Arbeidstilsynet, Akademikerne og Naturviterne for å gå i dybden på hva dette betyr i praksis, for deg som arbeidstaker, leder eller tillitsvalgt.

Medvirkende;
Kristin Johansen Cock, jurist, Arbeidstilsynet
Karoline Grødal, fagspesialist, Arbeidstilsynet
Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne
Camilla Fosse, rådgiver Naturviterne
Torbjørn Hundere, podkastvert

Om Naturviternes lønnsstatistikk 2025. Gjest Ole Jakob Knudsen

Tue, 10 Mar 2026 10:06:42 +0000

I denne samtalen møter du Ole Jakob Knudsen som er ansvarlig for å lage Naturviternes lønnsstatistikk.

Kort fortalt:

2025 ble et bra år for veldig mange av oss! Gjennomsnittlig lønnsvekst endte på 4,9 %, mens den typiske naturviteren (medianen) fikk hele 6,2 % mer i lønn. Det er bedre enn både frontfagsrammen (4,4 %) og landsgjennomsnittet (~4,8 %). Hør hele episoden her.

Hver fjerde fugl er borte – et varsko fra forskerne

Mon, 09 Feb 2026 14:18:29 +0000

Det er ikke bare en følelse av at det er blitt stillere i jordbrukslandskapet. Nye tall viser at om lag 25 prosent av fuglene som er knyttet til jordbrukets kulturlandskap i Norge har forsvunnet siden år 2000.

– Når fuglebestandene går ned, er det et tydelig signal om at noe ikke er som det skal i naturen, sier Christian Pedersen, forsker ved NIBIO.

I denne episoden av Naturviterpodden forklarer han hva som skjer, hvorfor det skjer – og hva som faktisk kan gjøres for å snu utviklingen.

Landskogtakseringen: Tallene bak norsk skogpolitikk

Mon, 26 Jan 2026 13:09:50 +0000

Hvordan vet vi egentlig hvordan det står til med skogene våre? Det er det landskogtakseringen er med å gi svaret på. Norges mest langvarige og omfattende kartlegging av skog.

NaturviterPodden og NIBIOs podkast Bærekraft på øret slo seg sammen for en felles episode om Landsskogtakseringen. Gjest i studio var Johannes Breidenbach, avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO. Samtalen ledes av Silje Kvist Simonsen og Torbjørn Hundere

Turisme skal gjøre godt for natur og kultur

Thu, 15 Jan 2026 12:43:37 +0000

Hvordan bygger vi gode steder for både mennesker og natur? Besøksforvalter Hanne Lykkja forklarer hvorfor stedsutvikling, naturvern og lokalsamfunn henger tett sammen, og hvorfor vi trenger helhetlig styring før presset blir for stort.

1100 naturtiltak, søknadssummen var tre ganger høyere enn tilskuddspotten

Mon, 08 Dec 2025 11:08:34 +0000

ver 1100 naturtiltak fikk støtte i 2025, fra brenning av kystlynghei til sittepinner for hubro og fjerning av fremmede arter. I denne episoden av Naturviterpodden snakker vi med Else Marte Vold, biolog og seniorrådgiver i Miljødirektoratet, om hvordan tilskuddsordningen «Tiltak for truet natur» fungerer, hva som prioriteres og hvordan frivillighet og grunneiere bærer mye av innsatsen. Vi utforsker: • hvorfor behovet er tre ganger større enn midlene • hvordan statsforvalterne gjør de faglige prioriteringene • hvilke tiltak som faktisk virker i naturen • hvordan et nytt kart viser innsatsen siden 2019 • hvorfor Vold likevel er optimistisk for framtiden En inspirerende og praktisk episode for alle som jobber med natur, artsforvaltning, arealplanlegging, eller bare vil forstå hvordan naturen faktisk blir tatt vare på i Norge.

Norge mangler ferskvannsøkologer. Samtale med Gaute Velle, forsker og ferskvanssøkolog

Wed, 03 Dec 2025 06:13:11 +0000

Elvene våre mister stemmen. I denne episoden møter vi ferskvannsøkolog Gaute Velle, forsker ved NORCE og leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold, som forklarer hvorfor norske elver og innsjøer står i en stille, men alvorlig naturkrise. Selv om ferskvann bare dekker én prosent av jordens overflate, rommer de rundt ti prosent av alle kjente arter. Likevel er det nettopp disse økosystemene som nå presses hardest.

Velle tar oss med inn i en verden mange sjelden tenker over: livet på elvebunnen. Her finnes tusenvis av bunndyr som fungerer som små varsellamper for miljøtilstanden. Deres tilstedeværelse – eller fravær – avslører om elvene er friske, regulerte, forurenset eller påvirket av klimaendringer. Når disse dyrene forsvinner, forsvinner også elvas evne til å rense seg selv og skape grunnlag for fisk og andre arter.

Den nye rødlista for naturtyper viser hvor dramatisk situasjonen er. Av 46 naturtyper knyttet til elv havner 34 på lista som truet. Det betyr at rundt 75 prosent av elvenes naturtyper står i fare. Årsakene er i stor grad menneskeskapte: vannkraftregulering, flomvern, kanalisering, rørlegging og inngrep i nedslagsfeltet. Når elver mister sin naturlige dynamikk, mister de også livet som er avhengig av bevegelse, tørrlegging, flom og variasjon.

Klimaendringene forsterker presset ytterligere. Hyppigere flommer skyller ut strukturer og liv, tørkeperioder presser arter ut av leveområdene, og økte temperaturer gjør gamle økosystemer ubeboelige. I Norge kan temperaturøkningen i ferskvann bli flere grader – nok til å endre artssammensetningen dramatisk.

Fremmede arter skaper sin egen form for uro. Pukkellaksen kommer i enorme mengder og konkurrerer direkte med en allerede presset villaks. Vasspest tar over innsjøer og bekker, mens sykdommer blant kreps truer edelkrepsen. Velle forteller hvordan forskerne nå vurderer kumulative effekter – hvordan flere arter sammen kan forsterke hverandres skade, slik at én pluss én ikke lenger blir to, men fire.

Vi får også høre om plast i elvene – et synlig problem som ofte skjuler et dypere, mer komplekst bilde. En nasjonal kartlegging fant elver nesten uten plast, men også klare verstinger, som steder der plasten lå som rene dynger. Forskningen førte til lokal mobilisering, men Velle advarer mot at plastdebatten ikke må overskygge de mer skjulte og alvorlige truslene.

Hva skal til for å restaurere en elv? Ifølge Velle må vi først forstå hvordan en elv ser ut når den får være naturlig. I Sør-Norge er slike elver sjeldne, mens de i nord fungerer som levende lærebøker. Restaurering handler om å fjerne terskler, åpne rør, la elva erodere naturlig og gjenskape dynamiske bredder. Når det gjøres riktig, responderer naturen raskt.

Midt oppi alt dette peker Velle på et samfunnsproblem få kjenner til: Norge mangler ferskvannsøkologer. Universiteter har lagt ned fagtilbud, og det er nesten ingen norske søkere når stillinger lyses ut. Mangel på kompetanse betyr dårligere beslutninger og svakere forvaltning – i en tid vi trenger det motsatte.

Likevel finnes det håp. Vi har bedre verktøy og data enn noen gang, og konsekvensutredninger er blitt mer obligatoriske. Og viktigst: naturen har en imponerende evne til å komme tilbake når den får sjansen.

Denne episoden gir innsikt i både truslene, mulighetene og håpet som finnes i norsk ferskvannsnatur – og hvorfor det haster å lytte til elvene før de mister stemmen helt.

Norge bygger ned natur – men hvorfor?

Tue, 18 Nov 2025 21:55:38 +0000

Hvorfor taper naturen i Norge, selv når vi har klare nasjonale mål og gode lover?
I denne episoden møter vi Gro Sandkjær Hanssen (NIBR/OsloMet og NMBU) – en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsloven og arealstyring. Hun forklarer hvorfor Norge har Europas mest desentraliserte arealforvaltningssystem, og hvorfor det gjør at naturen ofte blir taperen i møte med utbyggingsinteresser.

Vi snakker om systemsvikt, mangelfulle konsekvensutredninger, båndet mellom utbygger og utreder, og hvorfor kommunene nå står i en kompetansekrise der naturforvaltere og planfaglig ansatte forsvinner.

Gro peker også på konkrete løsninger, fra arealnøytralitet og uavhengige konsekvensutredninger til bedre naturkartlegging og større satsing på lokal fagkompetanse.

Dette er en episode for alle som bryr seg om natur, demokrati og hvordan framtidens Norge skal se ut.

Undring: Natur for alle på Undredagen

Mon, 26 May 2025 19:37:19 +0000

Denne episoden av Naturviterpodden tar programleder Torbjørn Hundere oss med til Undredagen på Jarmyra i Bærum 25. mai 2025, hvor Undring skaper naturopplevelser for alle. Sandra Aas Koren, pedagog, og Ingrid Noren Bjørklund, naturforvalter, deler hvordan deres fritidstilbud lar barn utforske naturen på egne premisser. Gjennom sanseløyper, fugleturer og botanikkturer viser Undring at naturen finnes overalt – fra løvetann i asfalten til mose på brostein.

Slik skaffer du deg drømmejobben

Tue, 22 Apr 2025 12:33:16 +0000

Høydepunkter fra Naturviternes Karrieremesse

Bli med på Naturviternes Karrieremesse på NMBU, der vafler, CV-bilder og jobbmuligheter skapte liv i Aud Max. Møt karriererådgiver Christian Skjelde, som fremhever viktigheten av å søke bredt og bygge nettverk, og Victoria fra Felleskjøpet, som søker naturvitere til bærekraft og rådgivning. Studenten Amalie utforsker sommerjobber, mens Astor drømmer om en rådgiverrolle i landbruket. Eline fra Norges Bondelag roser studentenes samfunnsengasjement, og fotograf Simon forklarer hvorfor et godt CV-bilde kan gi et fortrinn. Lytt for tips om hvordan lande drømmejobben og få mange gode tips om å bygge din egen karriere.

Tare – fra vikingsnacks til ny næring

Mon, 31 Mar 2025 11:07:37 +0000

Hvordan kan havets grønnsaker bidra til både matsikkerhet, klima og næringsutvikling? I denne episoden av Naturviterpodden møter du Marit Gjerstad fra Norges Vel om taredyrking – en næring med gamle røtter og grønn framtid.

Legemidler i naturen: En skjult miljøtrussel?

Mon, 24 Mar 2025 06:21:04 +0000

Temaet legemidler i miljøet blir satt under lupen i denne episoden av NaturviterPodden. Martine Muusse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Merete Grung fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – begge miljøtoksikologer – deler sin ekspertise om hvordan medisiner havner i naturen og hvorfor det er et problem, De er enige om én ting: Legemidler i naturen er et problem vi ikke kan overse lenger.

Hvordan er det å være student og lokallagsleder i en fagforening som Naturviterne?

Mon, 10 Feb 2025 15:32:19 +0000

Norske elever faller etter i naturfag

Wed, 05 Feb 2025 14:07:33 +0000

Når naturen ofres uten kontroll

Tue, 28 Jan 2025 09:07:46 +0000

— Slik skapte jeg appen Artsorakel

Thu, 23 Jan 2025 12:28:13 +0000

Refleksjoner fra naturtoppmøtet COP16 i Colombia

Wed, 13 Nov 2024 09:24:16 +0000

Fra ambisjon til handling: Refleksjoner fra naturtoppmøtet COP16 i Colombia

Denne gangen tar vi et dypdykk inn i arbeidet med å få på plass en global naturavtale sammen med to gjester som er involvert i arbeidet: Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og Anne Martinussen, seniorrådgiver ved Miljødirektoratet. Sammen diskuterte vi resultatene fra COP16-toppmøtet i Colombia og reflekterte over hva som ble oppnådd – og ikke minst hva som fortsatt gjenstår.

Hva ble oppnådd på COP16?

COP16-toppmøtet i Colombia ble en viktig milepæl, hvor verdens land samlet seg for å følge opp Naturavtalen som ble vedtatt på COP15 i Montreal for to år siden. Målet er at 30 prosent av verdens land- og havområder skal vernes innen 2030. På årets toppmøte var fokuset på å konkretisere disse målene og sikre nasjonale handlingsplaner for gjennomføringen.

Anne Martinussen påpekte at én av de mest betydningsfulle beslutningene var etableringen av en permanent komité for urfolk og lokalsamfunn under Konvensjonen for Biologisk Mangfold (CBD). Dette ble møtt med stor applaus på konferansen, da urfolks deltagelse anses som avgjørende for å sikre naturvern på bakkenivå. Komiteen vil ikke bare styrke urfolks rettigheter, men også gi dem en viktig rolle i gjennomføringen av naturavtalen.

Anne Martinussen fremhevet også Kalli-fondet, et globalt fond som skal sikre rettferdig fordeling av inntekter fra bruk av genetisk materiale i naturen. Fondet har et mål om å samle inn opptil én milliard dollar årlig, hvor en stor andel av midlene vil gå til urfolk og lokalsamfunn.

Utfordringer med finansiering og gjennomføring

Et sentralt tema på COP16 var hvordan landene skulle finansiere tiltakene for å beskytte naturen. Mange land i det globale sør, som ofte har de rikeste biologiske ressursene, krevde økonomisk støtte fra det globale nord for å kunne gjennomføre naturverntiltak. Norge, sammen med Madagaskar, tok en brobyggerrolle i forhandlingene, men det var fortsatt stor uenighet om hvordan fondene skulle forvaltes og distribueres.

Vigdis og Anne beskrev hvordan finansieringsspørsmålet tidvis skapte spenninger mellom landene, og at COP16 til slutt ikke kom helt i mål på dette området. Flere land etterspurte en klarere struktur og forpliktelser rundt finansieringen, og spørsmålet om støtteordninger vil fortsette å være sentralt fremover.

En kobling mellom klima og natur

COP16 resulterte også i en resolusjon som styrker koblingen mellom klima- og naturkrisen. Anne forklarte at naturvern og klimatiltak henger tett sammen, og at det er viktig at klimatiltak ikke får negative konsekvenser for biomangfoldet. Dette er et skritt i retning av å integrere naturhensyn i alle sektorer, noe som har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt.

Hvor går veien videre?

Naturavtalens mål krever store samfunnsendringer, og Vigdis uttrykte håp om at flere nasjoner vil levere inn ambisiøse og konkrete nasjonale handlingsplaner i tiden som kommer. Norge har levert sin naturmelding og vil fortsette å jobbe for å verne 30 prosent av land- og havområder. Videre understreket både Vigdis og Anne at en viktig oppgave fremover vil være å utvikle systemer for måling og rapportering, slik at man kan følge opp om landene faktisk når sine mål.

Konklusjon: Selv om COP16 ikke førte til en fullstendig enighet om finansiering, ble det likevel tatt viktige skritt mot å sikre urfolks rettigheter og styrke sammenhengen mellom natur- og klimapolitikk. Naturviterne vil følge utviklingen nøye og fortsette å arbeide for en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til naturvern.

Lytt til hele episoden på NaturviterPodden for å høre mer om hva Vigdis og Anne har å si om veien videre for en global naturavtale

Ulven og Bjørnen. En samtale med Ole Mathismoen og Roger Brendhagen

Tue, 05 Nov 2024 15:08:05 +0000

Inn i villdyrenes verden med Ole Mathismoen og Roger Brendhagen

I denneen episoden av NaturviterPodden, dykker vi ned i den norske naturens hjerte med Ole Mathismoen, en veteran innen miljøjournalistikk, og Roger Brendhagen, anerkjent naturfotograf. Samtalen leder oss gjennom deres nyeste bokutgivelser, «Ulven» og «Bjørnen» som er de første i en planlagt serie om villdyr i Norge.

Mathismoen, kjent for sin mangeårige karriere i Aftenposten, deler sin dype forbindelse til natur og miljø, en lidenskap rotfestet i barndommens utforskninger og senere profesjonelt fokus på klimapolitikk og naturvern. Brendhagen, med sin bakgrunn som fotograf, skildrer livet gjennom linsen og hans nære møter med de store rovdyrene.

Viktigheten av kunnskap om natur

Begge understreker betydningen av kunnskap om natur. Mathismoen påpeker at forståelse for og kjærlighet til naturen starter med kunnskap om de arter som finnes i den. Han er betenkt hvordan norsk utdanningssystem har nedprioritert artskunnskap til fordel for mer abstrakte emner som kretsløp og biokjemiske prosesser.

Rovdyrenes plass i norsk natur

Brendhagen, med sin omfattende erfaring fra feltet, deler historier bak bildene og betydningen av å dokumentere rovdyrs naturlige adferd og deres essensielle roller i økosystemet. Han diskuterer hvordan hans fotografier søker å formidle rovdyrenes skjønnhet og nytte, fremfor den frykt de ofte er gjenstand for.

Møtet med rovdyr: Fra frykt til fascinasjon

Gjennom deres verk ønsker Mathismoen og Brendhagen å transformere publikums frykt til fascinasjon og respekt for disse ofte misforståtte dyrene. De tar oss med på en reise som avkler myter og gir et ærlig blikk på både bjørners og ulvers sanne natur og deres interaksjoner med mennesker og andre dyr.

Bøkenes betydning og fremtidige prosjekter

«Ulven» og «Bjørnen» representerer mer enn bare litterære verk; de er verktøy for å spre bevissthet og kunnskap om naturbevaring. Forfatternes diskusjoner antyder at dette bare er begynnelsen, med planer om flere bøker som vil fortsette å utforske og formidle de rike og komplekse livene til Norges villdyr.

Deres arbeid er en påminnelse om vår forpliktelse til å bevare den naturarven som fortsatt finnes rundt oss, en arv som er avgjørende for både vår egen og planetens helse.

Navigering i sykefravær: Rettigheter og plikter i dagens arbeidsliv

Thu, 31 Oct 2024 11:46:57 +0000

I denne samtalen snakker vi om de juridiske aspektene rundt sykefravær i arbeidslivet med Iuliana Pedersen, advokat og juridisk fagsjef i Naturviterne. Episoden belyser utfordringene og endringene i sykefraværsfeltet, særlig i lys av den nært forestående utløpsdatoen for IA-avtalen ved årsskiftet 2024.

Hvorfor er sykefravær et hett tema nå?

Det har vært en økning i sykefraværet i Norge de siste årene, noe som skaper bekymring blant arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter. Iuliana Pedersen forklarer at IA-avtalen – en intensjonsavtale mellom arbeidslivets parter – har hatt som mål å redusere sykefraværet. Likevel viser statistikken en økning på 17,5 prosent fra 2018 til 2023. Nå står partene i arbeidslivet overfor valget om de skal fortsette i samme spor eller se på nye løsninger.

Tilretteleggingsplikt og medvirkningsplikt – Hva betyr det?

Iuliana forklarer at tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiver skal legge til rette for at sykemeldte arbeidstakere kan vende tilbake til arbeid. Det kan bety justeringer i arbeidstid, oppgaver eller arbeidsmiljø, avhengig av den ansattes behov. Samtidig har arbeidstaker en medvirkningsplikt, noe som innebærer å bidra i dialogen med arbeidsgiver om hvordan man kan komme tilbake i jobb. Denne dialogen er avgjørende for et godt resultat.

Juridiske aspekter ved sykefravær

Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven regulerer arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar ved sykefravær. Episoden går også inn på regler for egenmelding, der arbeidstakere kan være borte fra jobben i inntil tre dager uten legeerklæring, og hva som skjer ved langtidssykefravær

Sykefravær og psykisk helse blant unge

Et urovekkende trekk er økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser, spesielt blant yngre arbeidstakere. Pedersen understreker at det er viktig å forstå årsakene bak denne utviklingen, og poengterer at arbeid kan ha en helsebringende effekt. Forebyggende tiltak kan ruste unge bedre til å håndtere utfordringene de møter i arbeidslivet.

Forebyggende tiltak og fremtidige løsninger

Pedersen understreker hvor viktig det er med et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og kontinuerlig HMS-arbeid for å redusere sykefravær. Hun påpeker at et styrket kunnskapsgrunnlag i arbeidslivet kan bidra til bedre forebygging. Ved å engasjere seg i systematisk arbeidsmiljøarbeid, kan arbeidsgivere unngå mange utfordringer.

Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser

Fri, 25 Oct 2024 10:23:14 +0000

Kunsten og lykkes med hybride arbeidsplasser

I denne episoden av NaturviterPodden snakker vi med Jan Kristian Karlsen, forfatter av boken «Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser». Hvordan fungerer hybride arbeidsmodeller, og hvorfor dette er et viktig tema i dagens arbeidsliv.

Her er noen av de viktigste punktene fra samtalen.

Hva er hybride arbeidsplasser?

Det handler om å kunne jobbe fra ulike steder på ulike tidspunkter, samt fleksibel bruk av arbeidstid. Karlsen er ikke så begeistret for begrepet «hybrid» fordi det begrenser seg til kontor og hjemmekontor, mens den egentlige diskusjonen handler om en helt ny måte å organisere arbeid, samfunn og hverdagsliv på.

Pandemien som katalysator

Pandemien var en avgjørende faktor for den raske overgangen til hybrid arbeid. Da myndighetene innførte tiltak for smittevern, ble store deler av arbeidsstyrken sendt på hjemmekontor, noe som ga samfunnet innsikt i de potensielle fordelene med fleksible arbeidsløsninger. Selv om utviklingen ikke var planlagt, har det gitt oss en ny forståelse av hvordan arbeidslivet kan organiseres.

Måling av produktivitet

Karlsen understreker viktigheten av å måle produktivitet på en nøytral og objektiv måte, spesielt når det gjelder hybridarbeid. Han har jobbet med å finne metoder for å måle tidsbruk og produktivitet ved hjelp av statistikk og tidsnytteundersøkelser. En interessant metode de bruker, er å kombinere objektive tidsmålinger med subjektive spørsmål om hvorvidt arbeidstakere føler at de er i rute med arbeidsoppgavene sine. Denne kombinasjonen gir et helhetlig bilde av produktiviteten.

Ledelse og tillit i hybride løsninger

Et annet viktig tema som ble diskutert, var hvordan man leder en hybrid arbeidsstyrke. Karlsen mener at tillitsbasert ledelse er avgjørende, men at det også må balanseres med styring og oppfølging. Situasjonsbestemt ledelse, der ledere tilpasser seg ulike behov og ferdighetsnivåer blant medarbeidere, er et verktøy Karlsen anbefaler for å sikre en effektiv og tillitsfull arbeidsplass.

Bærekraftsperspektivet

I et bærekraftsperspektiv ser Karlsen store fordeler ved hybridarbeid. Redusert reisevirksomhet og bedre bruk av teknologi kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Han påpekte at mange av løsningene vi har i dag, kan hjelpe oss med å unngå unødvendig pendling og bedre bruke ressursene vi har til rådighet.

Kontorløsninger for fremtiden

Karlsen diskuterer åpne kontorlandskap og mener at disse ofte ikke fungerer optimalt for ansatte som trenger ro og konsentrasjon. Små kontorlandskap med god tilgang til stillerom og mulighet for hjemmekontor ser han som mer effektive løsninger. Det er viktig at kontoret også fungerer som en god arbeidsplass, og ikke bare som en møteplass.

Sosialt fellesskap og tilhørighet

Et viktig aspekt ved hybridarbeid er risikoen for sosial isolasjon. Karlsen understreket betydningen av å opprettholde kontakt med kolleger, både gjennom planlagte møter og spontane samtaler. Han påpekte at det å skape et sosialt fellesskap krever bevissthet fra både medarbeidere og ledere, spesielt når man ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen.

Karlsen beskriver at hybridarbeid er komplisert, men også en enorm mulighet. Det krever en profesjonell tilnærming fra både ledere og organisasjoner for å sikre at man utnytter de positive aspektene ved hybridarbeid på en effektiv måte. Hvis vi gjør dette riktig, kan vi øke produktiviteten, redusere sykefravær og til og med få muligheten til å jobbe mindre i fremtiden.

Møt skaperne av "Skal hilse fra naturen"

Wed, 09 Oct 2024 14:27:08 +0000

"Skal hilse fra naturen" – En kjærlighetserklæring og et varsko om norsk natur

I denne episoden av har vi vært så heldige å få besøk av filmskaper Asgeir Helgestad og produsent Ageliki Lefkaditou, som står bak dokumentaren "Skal hilse fra naturen".

Filmen har premiere på norske kinoer den 11. oktober, og har allerede vunnet flere internasjonale priser. Dette er en film som tar oss med på en storslått reise gjennom norsk natur, men også en reise som belyser hvordan menneskelige inngrep truer det vi en gang tok for gitt.

En kjærlighetserklæring til naturen

Asgeir Helgestad er en erfaren filmskaper og fotograf som har fulgt de samme naturområdene i Norge gjennom flere år. I denne filmen viser han oss norsk natur i all sin prakt – fra villreinens kalvingsområder til fuglefjellene og de majestetiske landskapene langs kysten. Men samtidig viser filmen også en annen side av historien, nemlig hvordan disse områdene har blitt forringet over tid.

— Det er en kjærlighetserklæring til naturen, men også et varsko, sier Helgestad. Han har sett hvordan naturen har blitt forringet og bygd ned. Arealene har endret seg, og artene kan ikke lenger bruke områdene slik de pleide.

I filmen tar han oss med på en reise som viser hvordan vi, som samfunn, ofte ikke legger merke til at naturen forsvinner rundt oss før det er for sent. Denne "endringsblindheten" er en av de mest urovekkende aspektene ved dagens miljøkrise.

Endringsblindhet og menneskelige inngrep

Et av de sterkeste inntrykkene i filmen er når Helgestad viser hvordan villreinens kalvingsområder har blitt omgjort til hyttefelt, hvordan fuglefjellene står nesten tomme, og hvordan vindmøller har invadert fjellområder. Dette er bilder som griper seeren – ikke bare på grunn av deres visuelle kraft, men fordi de minner oss om hva vi står i fare for å miste.

Ageliki Lefkaditou, produsenten bak filmen, forteller om sitt arbeid med å få filmen ut til et internasjonalt publikum:

— Vi ser at folk blir veldig engasjerte, både i Norge og ute i verden. Naturen kjenner ingen grenser, og mange kjenner på den samme følelsen av tap når de ser slike bilder."

Film som verktøy for bevisstgjøring

Gjennom samtalen i podkasten kommer det tydelig frem at både Helgestad og Lefkaditou ser på film som et kraftig verktøy for å skape endring.

— Jeg kan ikke la være å vise frem hva som har endret seg mens jeg har levd, sier Helgestad. Han håper at filmen kan være med på å vekke bevissthet og få folk til å tenke på hvordan vi behandler naturen rundt oss.

Lefkaditou legger til at de har som mål å bruke filmen til å skape debatt og refleksjon.

— Vii ønsker at filmen skal være med på å støtte sivilsamfunnets arbeid for å ta vare på naturen. Vi håper at den kan bli brukt i diskusjoner, både på politisk nivå og i hverdagen til folk.

Håp for fremtiden

Til tross for de dystre realitetene som filmen viser, er det også et sterkt håp til stede. Helgestad mener at naturen har en fantastisk evne til å ta seg tilbake – men da må vi gi den muligheten.

Sommervarmen i Nord-Norge bekymrer klimaforskere

Sat, 24 Aug 2024 13:00:06 +0000

I en denne episoden av NaturviterPodden diskuterer klimaforsker Kim Holmén fra Norsk Polarinstitutt i Tromsø, den uvanlige varmen som har preget Nord-Norge denne sommeren. Holmén beskriver sommerværet som "merkelig varmt", med temperaturer som langt overgår det som er normalt for regionen.

Ifølge Holmén startet varmen allerede i mai, og både juni og juli har vært betydelig varmere enn normalt. Tromsø opplevde i fjor 27 dager med temperaturer over 20 grader, og denne sommeren har også vært preget av lange perioder med sol og høye temperaturer. Holmén understreker at dette er svært uvanlig for Nord-Norge, som vanligvis har store variasjoner i været.

Global oppvarming bak rekordvarmen

Holmén peker på at de ekstremt varme somrene i Nord-Norge kan sees i sammenheng med globale klimatrender. "Vi har hatt 15 måneder på rad med rekordhøye temperaturer i verdenshavene, og juli var den nest varmeste måneden som noen gang er registrert globalt," sier Holmén.

Han forklarer at denne utviklingen er et tydelig tegn på globale klimaendringer, noe som gir store konsekvenser for både natur, mennesker og økonomien.

Alvorlige konsekvenser i Arktis

I tillegg til å observere varmen i Nord-Norge, har Holmén nylig returnert fra Svalbard, hvor han har gjort flere bekymringsfulle observasjoner. "Det er varmere enn normalt på Svalbard, med mye regn og tydelig smelting av permafrosten," sier han.

Fjordene er også varmere, og det er lite is rundt øygruppen. Holmén beskriver smeltingen av breene som spesielt rask, spesielt på vestkysten av Svalbard.

Behov for globale tiltak

Holmén understreker at klimaendringene krever handling på globalt nivå. Han påpeker at selv om Europa og USA har klart å redusere sine utslipp, øker utslippene raskt i land som Kina og India. "Menneskeheten har et felles ansvar for vår fremtid," sier Holmén.

Han legger vekt på at det er avgjørende å redusere utslippene globalt for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene.

Holmén avslutter med en refleksjon om hva som kan gi håp i en utfordrende tid:

"Kjærlighet, fred og vennskap har alle et lite miljøavtrykk, men de gir et bedre liv. Hvis vi fokuserer på disse aspektene, kan vi få en sunnere verden for fremtiden."

Bevaring av villrein: Om villreinforvaltning i Norge

Tue, 20 Aug 2024 13:59:18 +0000

Bevaring av villrein: Om villreinforvaltning i Norge

Gjest i studio Anders Mossing, fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Sør, på Skinnarbu.

Villreinen har en spesiell plass i norsk naturhistorie. Som et av de første dyrene som vandret inn i landet etter at breisen trakk seg tilbake, har villreinen ikke bare vært en viktig matkilde for de første bosetterne, men også en viktig del av Norges økosystem gjennom tusenvis av år. Anders forklarer sin fascinasjon for villreinen med dens historiske betydning og hvordan arten har overlevd i et barskt miljø, ofte i utilgjengelige områder dypt inne i fjellene.

Jakta på villrein er i gang 20. august
— Dette er en høytid for mange jegere, forteller Anders. Villreinjakten er ikke bare en tradisjon, men en viktig del av bestandsreguleringen.

— Hoveddelen av reguleringen gjøres gjennom jakt, forklarer han, og understreker hvordan jakten, i mangel av naturlige rovdyr, er essensiell for å opprettholde en balansert bestand.

Ferske tellinger og bestandsutvikling:
Gjennom året gjennomføres flere viktige tellinger av villreinbestanden. En av de mest kritiske er kalvetellingen som gjøres midt på sommeren. I år viser tallene en relativt normal tilvekst, med unntak av noen områder hvor vinteren har vært ekstra tøff.

Historisk sett har villreinbestandene i Norge svingt kraftig, og Anders bemerker at det er først i moderne tid at vi har hatt ambisjoner om en mer stabil forvaltning.

Villreinforvaltning – en kompleks prosess:
Forvaltning av villrein handler om mye mer enn bare jakt. Anders beskriver det som en todelt prosess: bestandsforvaltning og arealforvaltning. Bestandsforvaltningen setter søkelys på å overvåke bestandens størrelse og sammensetning, mens arealforvaltningen er langt mer kompleks, da den involverer mange ulike samfunnsinteresser og behov som må balanseres. — Det handler om å ta store og vanskelige avgjørelser, sier Anders.

Kvalitetsnormen for villrein:
En av de nyere verktøyene i forvaltningen er kvalitetsnormen for villrein, innført i 2020. Normen fungerer som en form for "EU-kontroll" for villreinområdene, der tilstanden i ulike områder blir vurdert som dårlig, middels eller god. Dessverre viser de nyeste resultatene at 12 av Norges 24 villreinområder er i dårlig tilstand, noe som utløser behovet for omfattende tiltaksplaner.

Tiltak og inngrep – Et nødvendig onde?
Anders deler innsikt i hvordan menneskelige inngrep, som bygging av vannkraftmagasiner og økt ferdsel, har skapt store utfordringer for villreinens leveområder. Han nevner også hvordan ulike tiltak som ferdselsforbud og stenging av stier har blitt innført for å beskytte de mest sårbare områdene. Selv om disse tiltakene kan oppleves som inngripende, er de nødvendige for å sikre villreinens overlevelse.

Villrein som paraplyart og klimaindikator:
Villreinen beskrives som en "paraplyart" – en art som, når den blir ivaretatt, også beskytter mange andre arter i samme økosystem. Anders forklarer hvordan villreinen også fungerer som en klimaindikator. Med de pågående klimaendringene, spesielt hyppigere værskifter som fører til isdannelser, blir vinterbeiteforholdene for villreinen stadig vanskeligere. Dette gir oss et tidlig varsel om bredere økologiske problemer som kan komme.

Kulturbærer og historisk symbol:
Villreinen har ikke bare en økologisk betydning, men er også en viktig del av Norges kulturelle arv.

— Villreinen er en kulturbærer, sier Anders.

— Den har vært avgjørende for bosetningen i Norge etter siste istid, og den fortsetter å være viktig for mange, spesielt i bygdene som ligger tett på villreinens leveområder. Han understreker også Norges internasjonale ansvar for å beskytte denne unike arten, som i stor grad er utbredt kun i Norge.

Les mer om "villreinvettreglene" – enkle råd for hvordan man kan ferdes i naturen med hensyn til villreinen.

Er vi klare til å ta i mot flere turister i den norske naturen?

Tue, 25 Jun 2024 13:10:46 +0000

Er vi klare til å ta i mot flere turister i den norske naturen?

I denne episoden møter du Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, og Haaken Christensen, daglig leder i SPOR natur og reiseliv. Vi snakker om fremtiden for naturbasert reiseliv, bevaring av norsk natur, allemannsretten og ansvarlig markedsføring.

Kjernen i naturbasert reiseliv

Naturbasert reiseliv handler om å tilby opplevelser som er tett knyttet til naturen, samtidig som man tar vare på den. Det kan inkludere aktiviteter som vandring, kajakkpadling, sykling, jakt og fiske. Det er en bransje som vokser raskt, men med veksten kommer også utfordringer. Hvordan kan vi sikre at turismen ikke går på bekostning av de sårbare økosystemene vi ønsker å vise frem?

Allemannsretten – en kulturarv

Bente Lier beskriver hvordan Norsk Friluftsliv jobber med å bevare allemannsretten som et viktig grunnlag for et godt friluftsliv. Allemannsretten er en del av vår kulturarv. Den gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i naturen, men med økende bruk følger økende slitasje og muligheter for konflikter. Ulovlige hindringer og nedbygging av naturområder er konkrete trusler. Bente understreket nødvendigheten av å finne løsninger som ikke begrenser allemannsretten, men som heller fremmer bærekraftig bruk. Hun påpekte at undersøkelser viser at allemannsretten er svært viktig for det norske folk, med hele 97 % som mener det er en viktig rettighet i deres liv.

Ansvarlig markedsføring av norsk natur

Christensen snakker om viktigheten av å ta vare på naturen for å kunne tilby ekte og bærekraftige naturopplevelser. En viktig del av samtalen handlet om hvordan vi kan markedsføre norsk natur på en ansvarlig måte. Haaken understreket at det ikke bare handler om å tiltrekke seg turister, men også om å sikre at de oppfører seg ansvarlig når de besøker våre naturområder. Han delte eksempler på vellykkede kampanjer som har klart å balansere inspirasjon og informasjon, og understreket betydningen av personlig veiledning og informasjon.

Røde flagg i utviklingen av turisme i norsk natur

Bente og Haaken advarer mot en urovekkende utvikling. Turisme er planlagt å bli den femte største eksportnæringen i Norge, men aktører som Norsk Friluftsliv mener at vi ikke er klare for å ta imot et mye større antall turister per i dag. Bente understreket behovet for å sikre god forvaltning før vi inviterer flere turister inn.

— Når reiselivet skal bli den femte store eksportsatsingen, vet vi at det er naturen som er hovedgrunnen til at mange kommer til Norge. I mine økolog-øyner betyr det at naturen blir en stor eksportvare. Derfor må vi bli enda flinkere til å ta vare på naturen. Klimaendringene utfordrer oss med naturrisiko og klimarisiko – mer ras, flere løse steiner, mer flom og nedbør. Økt antall besøkende i naturen krever flere ressurser og folk på jobb for å kunne ta vare på naturen, sier Haaken Christensen

Nasjonale turiststier og besøksstyring

Bente nevner nasjonale turiststier som et viktig tiltak for å håndtere økt turisme. Ved å investere i infrastruktur rundt populære stier kan vi beskytte naturen samtidig som vi kanaliserer ferdselen til områder som tåler det. God besøksstyring og strategier er avgjørende for å bevare naturen. Dette inkluderer tiltak som skilting, merking og etablering av nødvendige fasiliteter for å håndtere store turiststrømmer.

Kompetanse og bevaring

Haaken påpeker behovet for økt kompetanse innen naturforvaltning både blant lokale myndigheter og innen reiselivsnæringen. For å kunne håndtere økt turisme på en bærekraftig måte må vi ha god kunnskap om tålegrenser og forvaltning. Bente la til at det er viktig å inkludere friluftsliv og naturkunnskap i skoleverket for å sikre at kommende generasjoner forstår verdien av naturen og hvordan de kan ta vare på den.

Sikkerhet og omdømme

Haaken deler eksempler på hvordan man har forbedret sikkerheten og opplevelseskvaliteten ved populære turistdestinasjoner som Trolltunga. Han understreket at tilstrekkelig forvaltning og ressurser er nødvendig for å kunne håndtere store turiststrømmer uten å skade naturen. Å ha god sikkerhet på plass er også avgjørende for å opprettholde Norges omdømme som en bærekraftig turistdestinasjon.

Tips for en bærekraftig sommerferie

Til slutt delte Bente og Haaken sine beste tips for en bærekraftig sommerferie. Bente oppfordret til å søke opplevelser i nærmiljøet og nyte små naturopplevelser. Haaken anbefalte å reise med tog eller buss, støtte lokale bedrifter og nyte lokale produkter.

Lytt til hele episoden av Naturviterpodden for en inspirerende samtale om fremtiden for naturbasert reiseliv, allemannsretten og hvordan bevare den norske naturen

Regulatorisk toksikologi: Hvordan VKM jobber for å erstatte dyreforsøk og sikre trygg mat og miljø

Mon, 17 Jun 2024 13:12:50 +0000

Spennende innsikt i regulatorisk toksikologi: Hvordan VKM jobber for å erstatte dyreforsøk og sikre trygg mat og miljø

I denne episoden av Naturviterpodden møter du Gro Mathisen og Trine Husøy fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). De er eksperter innen toksikologi og deler innsikt i hvordan vitenskap og etikk går hånd i hånd for å finne tryggere alternativer til dyreforsøk.

Hva er toksikologi

Toksikologi, også kjent som giftlære, studerer de negative effektene av kjemiske stoffer på organismer. Gro og Trine forklarer at regulatorisk toksikologi er systemet som regulerer kjemikalier for å beskytte mennesker og miljøet. Systemet involverer forskere som utfører tester, risikovurderere som VKM, og myndigheter som Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Tradisjonelle og nye metoder innen toksikologi

Historisk sett har dyreforsøk vært den primære metoden for å teste toksisitet. Nå er det et økende fokus på å utvikle alternative metoder som ikke involverer dyr. De nye metodene inkluderer bruk av cellekulturer og avanserte teknologier som organ-on-a-chip, som kan simulere menneskelige organer og gi mer relevante resultater for menneskers helse.

Utfordringer og fremskritt

Selv om de nye metodene gir store forhåpninger, står forskningsfeltet overfor flere utfordringer. En av de største utfordringene er å sikre at de nye metodene gir like pålitelige og nøyaktige resultater som tradisjonelle dyreforsøk. Det tar tid å validere og standardisere disse metodene slik at de kan tas i bruk globalt.

Etikk og dyreforsøk

Etikken rundt bruk av dyr i forskning er en drivkraft for utviklingen av alternative metoder. Trine påpeker at det er mindre etisk problematisk å bruke cellekulturer fra mennesker, som hudceller fra overskuddsoperasjoner, enn å utføre forsøk på levende dyr.

CHANGE-prosjektet

En viktig del av samtalen dreier seg om CHANGE-prosjektet, et initiativ fra VKM som samler internasjonale eksperter i Oslo 18. – 20. juni for å diskutere og utvikle nye metoder innen toksikologi. Målet med prosjektet er å tilpasse det regulatoriske systemet slik at de nye metodene kan brukes effektivt og gi like god eller bedre beskyttelse enn dagens system.

Fremtiden for toksikologi

Gro og Trine er optimistiske for fremtiden til toksikologi. De ser store muligheter i teknologiske fremskritt og internasjonalt samarbeid for å håndtere de stadig økende mengdene nye kjemikalier som introduseres i markedet. Bruken av kunstig intelligens (AI) i risikovurderinger er også en spennende utvikling som kan revolusjonere feltet.

Hvordan kan forbrukerne bidra?

Forbrukere kan spille en rolle ved å være bevisste på hvilke produkter de kjøper og hvor disse produktene kommer fra. Mattilsynet og Miljødirektoratet gir råd og advarsler som kan hjelpe folk med å ta informerte valg. Det er også viktig å være kildekritisk og hente informasjon fra pålitelige kilder.

Mer informasjon

For de som ønsker å lære mer om regulatorisk toksikologi, anbefales det å besøke VKMs nettsider og følge med på deres fremtidige arbeid og prosjekter:

VKM sine nettsider

Streike-spesial: Derfor streiker Akademikerne stat

Fri, 24 May 2024 14:08:13 +0000

NaturviterPodden Streik spesial. Episoden handler om Akademikernes streik i staten som startet fredag 24. mai etter at meklingen ikke førte frem hos Riksmekleren. Rundt 1240 medlemmer, inkludert mange fra Naturviterne, streiker nå, og flere vil slutte seg til fra mandag 27. mai.

I episoden hører du:

Lise Lyngsnes Randeberg, Akademikernes leder

Elise Lyngsnes Randeberg forklarer hvorfor akademikerne streiker. Hun understreker at streiken handler om prinsipper, ikke penger, og er en reaksjon på det hun ser som uakseptabel politisk innblanding i forhandlingene. Akademikerne kjemper for å beholde lokal lønnsdannelse og motstår en tilbakevending til en sentralisert modell.

Petter Lysrud Johannessen, Naturviternes rådgiver i stat

Petter Lysrud Johannessen gir innsikt i streikens betydning for Naturviternes medlemmer. Han påpeker at streik er det lovlige kampmiddelet når forhandlinger mislykkes, og understreker den historiske betydningen av denne streiken. Han beskriver situasjonen som nødvendig, og uttrykker støtte for medlemmene som er ute i streik.

Kari Tønnessen Nordli, Akademikernes leder i stat

Kari Tønnessen Nordli holder en flammende appell om viktigheten av streiken. Hun fremhever at Akademikerne kjemper mot en dårligere tariffavtale som staten vil innføre, og at denne avtalen ikke vil tjene medlemmene godt. Nordli mener at statens tilnærming er politisk motivert for å tilfredsstille LOs interesser.

Morten Wedege, Naturviternes leder

Morten Wedege forklarer hvorfor Naturviterne støtter streiken. Han mener staten forsøker å fjerne en avtale som har fungert godt i åtte år, og at dette er et resultat av politisk innblanding. Wedege sier at motivasjonen blant medlemmene er høy, og at streiken vil fortsette til de får gjennom sine krav.

Anne Camilla Bergkvist, tillitsvalgt i Naturviterne

Anne Camilla Bergkvist deler sine praktiske erfaringer med å organisere streikevakter og motivere medlemmene. Hun beskriver reaksjonene som positive og understreker viktigheten av tydelig kommunikasjon for å sikre at alle forstår sine roller under streiken.

Streiken er nå et faktum, og for oppdateringer om utviklingen kan man følge med på Naturviternes nettside.

Kan vafler skape godt arbeidsmiljø?

Wed, 15 May 2024 14:44:54 +0000

I denne episoden av Naturviterpodden tar vi et dypdykk i temaet arbeidsmiljø sammen med Øyfrid Geiring, seniorrådgiver, og Torill Ellingsen, seniorkommunikasjonsrådgiver, fra kommunikasjon og veiledning i Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljø er et komplekst tema som omfatter alt fra fysiske arbeidsforhold til psykososiale faktorer. Bakgrunnen for samtalen er Arbeidstilsynets video-kampanje: «La veffelrøra stå». Videoen er delt på sosiale medier og illustrerer kaoset på en kontorarbeidsplass, med en sjef som tilbyr vafler som et forsøk på å lindre stress.

Vaffelkampanjen: Et bilde på arbeidsmiljø

Kampanjen bruker humor for å sette søkelys på hva arbeidsmiljø egentlig handler om. Det handler ikke bare om hyggelige sosiale tiltak som vafler, men om hvordan arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres.

Det understrekes at arbeidsmiljøet er viktigere enn bare sosiale aktiviteter. Arbeidstilsynet samarbeider med Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som gjennomfører levekårsundersøkelser for å identifisere utfordringer i ulike bransjer. Øyfrid og Torill poengterer at arbeidsmiljøet er knyttet til arbeidets organisering og at sosial trivsel alene ikke sikrer et godt arbeidsmiljø.

Hovedmålgruppen og verktøy

Kampanjen retter seg mot kontorarbeidsplasser, hvor omtrent 900,000 mennesker i Norge arbeider. Hensikten med kampanjen er å bevisstgjøre folk på viktigheten av å jobbe med arbeidsmiljøet på en systematisk måte. Arbeidstilsynet og STAMI har utviklet verktøy og ressurser, som Arbeidsmiljøportalen og Arbeidsmiljøhjelpen, for å bistå virksomheter i dette arbeidet.

Humor som virkemiddel

Humor har vist seg å være et effektivt verktøy i kampanjen. Øyfrid og Torill forteller at de har mottatt positiv respons fra ulike målgrupper, inkludert verneombud og ledere. Folk kjenner seg igjen i situasjonene som beskrives, og humor gjør det lettere å snakke om alvorlige temaer på en engasjerende måte.

Arbeidstilsynets rolle og ansvar

Arbeidstilsynets oppgave er å fremme et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Dette innebærer forebygging av sykefravær og frafall fra arbeidslivet gjennom kunnskap og veiledning. Øyfrid og Torill understreker viktigheten av samarbeid mellom ledere, verneombud og tillitsvalgte for å utvikle et godt arbeidsmiljø.

Hjemmekontor og psykososiale utfordringer

Siden pandemien har mange arbeidet fra hjemmekontor. Øyfrid og Torill diskuterer hvordan hjemmekontor påvirker arbeidsmiljøet, og understreker behovet for tilrettelegging og jevnlig kontakt med kolleger og ledere. De peker også på at arbeid skal være forsvarlig uansett hvor man jobber fra.

Innsiktsarbeid og kontorarbeidsplassers utfordringer

Før kampanjen startet, ble det gjort et grundig innsiktsarbeid for å forstå kontorarbeidsplassers spesifikke utfordringer. Dette inkluderer faktorer som rollekonflikt og manglende tilbakemelding på arbeid. Gjennom dialog med ledere og tillitsvalgte har de kartlagt behov og tilpasset kampanjen deretter.

Balansen mellom sosiale tiltak og arbeidsmiljøarbeid

Øyfrid og Torill fremhever viktigheten av å balansere sosiale tiltak med mer dyptgående arbeid med psykosiale og organisatoriske aspekter ved arbeidsmiljøet. Sosiale aktiviteter bidrar til trivsel, men det er også essensielt å arbeide med hvordan arbeidet er organisert og ledet.

Vanlige misoppfatninger om arbeidsmiljø

Øyfrid og Torill ønsker å avklare misoppfatninger om arbeidsmiljø. Mange tror at arbeidsmiljø bare handler om trivsel og sosiale tiltak, men det handler i stor grad om hvordan arbeidet er organisert og utført. De understreker at sykefravær ofte kan være relatert til dårlig arbeidsmiljø, og at forebygging er nøkkelen til å redusere dette.

Hva kan ledere gjøre?

Noen konkrete råd til ledere som ønsker å forbedre arbeidsmiljøet:

Søk kunnskap om utfordringene i din bransje.
Bruk tilgjengelige verktøy som Arbeidsmiljøportalen.
Jobb systematisk og langsiktig med arbeidsmiljøet.
Samarbeid med ansatte, verneombud og tillitsvalgte.

Ved å følge disse rådene kan ledere bidra til et bedre arbeidsmiljø som fremmer både produktivitet og trivsel.

Lønn i et nøtteskall: Om naturviteres lønnsutvikling, lønnsstatistikk og lønnsforhandlinger

Fri, 26 Apr 2024 13:29:25 +0000

Lønnsstatistikk og lønnsforhandlinger

Petter Johannessen, som har ansvar for Naturviternes lønnsstatistikk og medlemmer i statlig sektor, deler viktige perspektiver på lønnsutviklingen blant medlemmene. Han forklarer hvordan lønnsstatistikken utarbeides årlig hver høst og betydningen av høy deltakelse for å sikre nøyaktige og relevante data for medlemmene. Med en svarprosent på 59%, reflekterer statistikken en solid grunn for å forstå lønnsveksten blant medlemmene.

Christian Skjelde, Naturviternes karriererådgiver, belyser hvordan han bistår medlemmer, særlig studenter og de i jobbskift, med spørsmål om lønnsforhandling og markedsverdi. Han understreker viktigheten av å forstå hvordan man navigerer lønnssamtaler i forhandlinger.

Lønnsvekst og økonomiske utfordringer

Diskusjonen tar for seg hvordan lønnsveksten for naturvitere har vært sammenlignet med andre sektorer, og hva dette betyr i lys av økonomiske utfordringer som økte levekostnader og stigende renter. Petter og Christian deler innsikt i hvordan disse faktorene påvirker lønnsforhandlingene og medlemmenes økonomiske situasjon.

Johannessen understreker at lønnsveksten for Naturviternes medlemmer har vært forholdsvis god, spesielt sammenlignet med generelle industrielle lønnsvekster. Han forklarer videre hvordan statistikken identifiserer "identiske personer" for å gi et mer nøyaktig bilde av lønnsutviklingen over tid.

Karriereutvikling og jobbsikkerhet

Christian gir verdifulle råd om karriereutvikling, hvordan håndtere jobbintervjuer, og hvordan naturvitere kan sikre seg best mulige betingelser ved jobbtilbud. Han snakker også om jobbsikkerheten i dagens marked, hvor naturviteres kompetanse blir stadig mer ettertraktet. Skjelde påpeker at det er essensielt å benytte seg av lønnsstatistikken som en veileder, men også å erkjenne at ens egen markedsverdi kan overstige generelle statistikker.

Lønnsforandringer ved jobbskifte

Diskusjonen illustrerer at medlemmer som skifter jobber generelt oppnår høyere lønnsvekst enn de som blir i samme stilling. Dette understreker dynamikken i arbeidsmarkedet og viktigheten av å være åpen for jobbskifte for å maksimere lønnspotensial.

Betydningen av fagforeninger

Både Petter og Christian poengterer viktigheten av å være medlem av en fagforening for å ivareta egne interesser, både i forhold til lønn og arbeidsforhold. De deler også hvordan Naturviterne tilbyr støtte og rådgivning gjennom hele prosessen, fra jobbsøk til lønnsforhandlinger.

Lillian vil ha flere jenter med på å utvikle kunstig intelligens.

Wed, 10 Apr 2024 19:42:41 +0000

Lillian Smestad: — Vil ha flere jenter med på å utvikle kunstig intelligens.

Lillian Smestad har markert seg som et forbilde i data science og teknologisk innovasjon. Hun er anerkjent ikke bare for sine betydelige akademiske prestasjoner inne partikkelfysikk, men også som en inspirasjonskilde for unge jenter som ønsker å utforske teknologiens verden.

Med en doktorgrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Oslo, har Smestad dykket ned i universets mest grunnleggende elementer. Hennes lekne selvbeskrivelse som en "material girl" skjuler en dyp vitenskapelig karriere; fra mørk materie til antimaterie, har hennes forskning strukket seg over universets minste byggestener. Smestad spilte en rolle i oppdagelsen av Higgs-partikkelen, en fundamentalt viktig byggesten i vår forståelse av universet.

I denne samtalen med NaturviterPodden, reflekterer Smestad over betydningen av å være en rollemodell for kvinner i teknologibransjen. "Det er både gøy, spennende og viktig," sier hun. Det å løfte frem kvinner som forbilder er ikke bare en ære, men også et ansvar som ligger henne nært. Hun mener at synlige rollemodeller skaper en trygghet og tro på at man selv kan oppnå lignende suksess.

Etter en tid i akademia tok Smestad steget over til konsulentbransjen, hvor hun i 2018 begynte å arbeide med kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Hun peker på viktigheten av mangfold i teknologiutviklingen og bruker sitt engasjement for å skape en lysere fremtid for alle. Smestads overgang fra akademia til næringslivet har vært sømløs takket være hennes dype forståelse av data, modellering og statistikk, ferdigheter som er like anvendelige i forskning som i industrien.

Smestad er en ivrig forkjemper for mangfold i teknologiutviklingen. Hun påpeker at teknologi uten mangfold lett kan overse eller undervurdere behovene til hele befolkningsgrupper, og gir eksempler på hvordan mangel på kjønnsdiversitet har ført til utfordringer i teknologiutviklingen. Fra crash-testdukker designet for mannlig anatomi til algoritmer med skjev bias, illustrerer hun hvorfor mangfold er kritisk for rettferdig og inkluderende teknologi. Videre jobber hun aktivt for å unngå disse blindsonene i utviklingen av AI ved å sikre at data og modeller representerer alle grupper de er ment å tjene.

Smestad oppmuntrer jenter til å forfølge en karriere innen teknologi ved å dele sin egen historie:
— For åpenhjertig snakker hun om hvordan impostor-syndrom kan hindre kvinner fra å forfølge og anerkjenne egne prestasjoner. (Et psykologisk fenomen der en person uten grunn og feilaktig opplever å være en inkompetent «bedrager» i sitt fag eller miljø og er redd for å bli avslørt som det - kilde Wikipedia)

Som data scientist jobber Smestad med et bredt spekter av utfordringer, fra optimering av dyrefôr til generering av syntetiske helsedata. Hun setter stor pris på mangfoldet av problemstillinger hun møter i konsulentbransjen, og trives i rollen som problemløser og innovatør.

Når det gjelder fremtiden for kunstig intelligens, ser Smestad for seg et felt som vil gjennomsyre samfunnet på samme måte som elektrisitet gjør i dag. Hun håper at KI vil frigjøre tid og muligheter for mennesker til å fokusere på det som er viktig og bidra til et grønnere skifte. Som ressurser for de som ønsker å lære mer, anbefaler hun "Elements of AI" kurset og Algorithmic Justice League som en fin inngang til å forstå betydningen av mangfold i teknologi.

NaturviterPodden live fra Energiseminaret 2024. Om natur, økonomisk vekst og vår felles fremtid.

Tue, 19 Mar 2024 12:18:51 +0000

Denne gangen deltok NaturviterPodden live fra Energiseminaret 2024 i Vitenparken på Ås, hvor gjesten var Arild Angelsen, professor i utviklings- og miljøøkonomi ved NMBU og Handelshøyskolen.

Angelsen, oppvokst i Lofoten, forteller at tilfeldigheter ledet ham til hans nåværende karrierevei. Hans tilknytning til naturen og politisk interesse formet ham til den miljøøkonomen han er i dag. Han belyser viktigheten av å forstå biologi og økologi for å gripe de dypere sammenhenger i miljøøkonomi.

Podkasten utforsker forholdet mellom natur, økonomisk vekst og fremtiden, spesielt hvordan disse komponentene interagerer i lys av energieffektivisering og fornybare løsninger. Angelsen bruker CO2-utslipp som eksempel for å forklare hvordan økonomisk vekst og miljøpåvirkning er knyttet sammen, og han fremhever betydningen av å redusere utslippskoeffisienten for å oppnå bærekraftig vekst.

Han diskuterer også viktigheten av å integrere miljøkostnader i våre økonomiske beslutninger gjennom konseptet om eksternaliteter.

Angelsen berører "The Tragedy of the Commons" og hvordan denne dynamikken manifesterer seg i klimaproblematikken.

Miljøavgifter og politisk engasjement er blant løsningene Angelsen anbefaler for å adressere miljøkrisen. Han argumenterer for at det å sette en pris på miljøskader og ødeleggelse av naturen er nødvendig for å skape bærekraftig endring. Avgifter på bruk av uberørt natur, som han foreslår, kunne være et effektivt verktøy for å innlemme miljøkostnader i lokale beslutninger.

Gjennom samtalen reflekterer Angelsen over det overordnede bildet av dagens klima- og naturkriser og understreker behovet for en større bevissthet og helhetlig forståelse av våre miljøbeslutninger. Han avslutter med en oppfordring til å beholde idealisme, viktigheten av Kant's kategoriske imperativ, og behovet for politisk innsats som reflekterer samfunnets miljøprioriteter.

Angelsen viser også til viktigheten av å finne resonansøyeblikk i naturen og hvordan disse kan bidra til et mer meningsfullt liv enn konstant forbruk og jakt på materielle goder. Han oppmuntrer til bevaring av idealisme og et ønske om en livsstil som ikke nødvendigvis er bundet av materiell vekst, men heller en balansert eksistens som harmonerer med miljøet.

I et klima preget av nedbygging og miljøforringelse, understreker Angelsen betydningen av å si nei til visse former for utvikling. Dette gjenspeiler et større ansvar for å bevare naturen og ta beslutninger som ikke bare gagner den umiddelbare økonomien, men som også ivaretar naturverdier for fremtidige generasjoner.

Avslutningsvis er Arild Angelsens budskap klart: håpet ligger i en felles forståelse av naturkrisens alvor og i viljen til å innføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare vårt miljø.

Ungdomsskoleelevens perspektiv på arbeidslivet, naturfag i skolen og klimaendringene

Fri, 16 Feb 2024 13:04:19 +0000

I denne episoden av Naturviterpodden tar vi et dypdykk inn i arbeidslivets verden gjennom øynene til en ungdomsskoleelev. Møt Alexandra Pedersen, en 9. klassing ved Eineåsen ungdomsskole, som nettopp har tilbrakt noen dager hos Naturviterne som en del av sin arbeidsuke.

Vi åpner samtalen med å høre Alexandras inntrykk av oppholdet hos Naturviterne. Hun deler entusiastisk at det har vært en lærerik og spennende opplevelse, hvor hun har fått et innblikk i arbeidsoppgavene til de ulike ansatte.

En interessant aspekt ved Alexandras besøk hos Naturviterne er at moren hennes jobber der som advokat. Dette har gitt henne en unik mulighet til å utforske arbeidslivet og få en forståelse av hva det innebærer å jobbe i en fagforening som Naturviterne. Gjennom samtalen avslører Alexandra at hun også er opptatt av naturfag og naturvitenskap.

Alexandra forteller om sitt syn på arbeidslivet generelt og hennes sammenligning mellom skolemiljøet og arbeidsplassen hos Naturviterne. Hun bemerker den åpne og vennlige atmosfæren på Naturviterne, noe som står i kontrast til hennes opplevelse av skolemiljøet. Denne refleksjonen gir et interessant innblikk i hvordan ungdom opplever forskjellen mellom skole- og arbeidsliv.

Når samtalen dreier seg mot naturfag og klima, viser Alexandra sin kunnskap og engasjement for emnet. Hun diskuterer global oppvarming og betydningen av å ta vare på miljøet for fremtidige generasjoner. Selv om hun ikke identifiserer seg som en miljøaktivist, er det tydelig at hun er opptatt av problemstillingene og vil bidra til en bedre fremtid.

Hun deler også forslag til hvordan Naturviterne kan nå ut til enda flere unge mennesker. Hun foreslår innovative ideer som pop-up arrangementer, skolebesøk og bruk av sosiale medier for å engasjere og informere ungdommer om naturfag og arbeidsliv. Hennes tanker og ideer gir et verdifullt perspektiv på hvordan Naturviterne kan tilpasse seg og nå ut til neste generasjon.

— Engasjement kan redusere tap av norsk natur og løse naturkrisen.

Fri, 02 Feb 2024 14:38:47 +0000

En samtale med tre av våre fremste eksperter på natur: Anne Sverdrup Thygeson, bevaringsbiolog og professor NMBU, Dag O. Hessen, biolog og professor UiO, og Vigdis Vandvik, planteøkolog og professor UiB.

I lys av NRK-serien 'Oppsynsmannen', ser vi nå tydeligere at vi står overfor en naturkrise som aldri før. Vi skal diskutere naturtapet i landet vårt, og først og fremst søke løsninger. Det er hovedspørsmålet.

Diskusjonen satte søkelys på problemet med naturtap i Norge og søket etter løsninger.

Her er noen av hovedpoengene som ble diskutert:

Naturkrisen: Selv om det ikke er en krise der naturen kollapser fullstendig i Norge, er det lokale kriser der verdifull natur og biotoper går tapt gradvis, forklarte Dag O. Hessen. Endringsblindhet er et problem, da mange ikke merker nedbyggingen før den blir tydelig gjennom dokumentarer og serier som "Oppsynsmannen."

Forskjellen mellom industrielt skogbruk og naturskog: Anne Sverdrup Thygeson forklarte hvordan industrielt skogbruk fører til at trær ikke får bli gamle nok, og det resulterer i tap av levesteder for mange arter. Naturskog med gamle trær og død ved er viktig for å opprettholde biologisk mangfold.

Politiske løsninger og naturavtalen: Vigdis Vandvik påpekte viktigheten av å endre måten samfunnet forholder seg til naturen på politisk nivå. Hun fremhevet behovet for å inkludere naturen som et fundamentalt grunnlag for samfunnsutvikling og ikke bare som et forhandlingspunkt. Diskusjonen fokuserte også på betydningen av naturavtalen og hvordan den kan bidra til å endre politikken og holdningene rundt naturbevaring.

Økonomiske drivere for nedbygging: Diskusjonen om økonomiske insentiver for nedbygging av natur, som subsidiering av naturødeleggelse og kommunenes insitament til å ødelegge natur for økonomisk vinning, ble også berørt.

Endring i holdninger: Anne Sverdrup Thygeson og Dag O. Hessen understreket viktigheten av å endre holdninger og fremme positiv kommunikasjon om naturen. De påpekte at det er nødvendig å vise folk hvor mye de kan tjene på å bevare naturen og hva den gir av goder, inkludert mental helse og naturopplevelser.

Engasjement og folkelig deltakelse: Diskusjonen avsluttet med betoningen av at folkelig engasjement og bevisstgjøring er viktige drivere for å påvirke politiske beslutningstakere og skape endring.

Ekspertene peker på viktigheten av å tenke grundig over hva vi virkelig trenger: Hva er det samfunnet virkelig trenger når det kommer til utvikling, infrastruktur og ressursbruk. Det er nødvendig å prioritere og ikke ta naturen for gitt som en uendelig ressurs.

Politisk regulering og kontroll: Det er viktig å innføre reguleringer og politiske tiltak som begrenser nedbyggingen av natur. Dette krever politisk vilje og handling for å beskytte nærområdene våre og redusere inngrep i naturen.

Energieffektivisering og ressursgjenvinning: En betydelig del av nedbyggingen av natur skjer på grunn av økt energiforbruk og ressursbruk. Ved å prioritere energieffektivisering, arealeffektivisering og ressursgjenvinning kan vi redusere behovet for naturressurser.

Naturregnskap: Å utvikle et naturregnskap som gir en oversikt over naturtyper, tilstand og naturgoder er essensielt for å kunne ta velinformerte beslutninger om naturbevaring og ressursbruk.

Prioritering av representativ natur: Det er viktig å definere hva som utgjør representativ natur på nasjonalt nivå og fokusere på å bevare og restaurere slike naturtyper.

Vern må få være vern: Naturvernområder må faktisk vernes og ikke tilsidesettes for kortsiktige økonomiske gevinster. Vern av natur er nødvendig for både mennesker og fremtidige generasjoner.

Mental endring og samfunnssyn: Det kreves en dyp forandring i samfunnssynet for å prioritere naturens velvære over kortsiktig økonomisk gevinst. Det er viktig å gå fra å "leve av" naturen til å "leve med" naturen.

Engasjement og bevissthet: Både individer og samfunnet som helhet må engasjere seg i å beskytte naturen. Dette inkluderer å delta i politiske prosesser, stille kritiske spørsmål, og være en del av samtalen om naturbevaring.

Sammenfattende oppfordrer Thygeson, Hessen og Vandvik oss til å tenke nøye over hva samfunnet virkelig trenger, implementere politiske reguleringer, fremme energieffektivisering og ressursgjenvinning, utvikle naturregnskap, prioritere representativ natur, verne naturvernområder, endre samfunnssynet og engasjere seg aktivt i naturbevaring.

Hver handling teller når det kommer til å bremse naturkrisen.

Slik jobbet vi med Oppsynsmannen på NRK

Wed, 17 Jan 2024 12:30:30 +0000

Slik jobbet vi med Oppsynsmannen

Møt Astrid Engen, manusforfatter i NRK

Astrid Engen, som har hatt en nøkkelrolle i å lage NRK-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen, deler sine refleksjoner om seriens innflytelse på seerne og naturvernet i Norge. Serien, som har skapt stor oppmerksomhet, har vekket engasjement og satt fokus på nedbygging av natur her i landet.

Engen forteller at responsen på serien har vært overveldende. Hun og resten av teamet bak serien har mottatt mange tilbakemeldinger fra seere, inkludert naboer, bekjente og personer de bare kjenner gjennom sosiale medier. Responsen har vært positiv, og folk har blitt engasjert i naturvernet på en måte de ikke hadde forventet.

En av de mest minneverdige øyeblikkene for Engen var da hun leste en artikkel om en ung gutt som gikk ut for å demonstrere mot naturinngrep etter å ha blitt inspirert av serien. Dette viste tydelig at serien hadde oppnådd målet om å øke bevisstheten og engasjementet for naturvern.

Engen, som har en bakgrunn innen journalistikk og statsvitenskap, deler også hvordan hun ble manusforfatter. Hun er svært opptatt av historiefortelling og har brukt mye tid på å studere dramaturgi for å mestre kunsten å formidle historier på en engasjerende måte. Hun tror at det å organisere og forenkle komplekse temaer har vært nyttig i arbeidet med å lage serien.

Serien "Oppsynsmann" tar opp alvorlige temaer knyttet til naturinngrep i Norge. Engen og teamet ønsket å vise hvor lett det er å ta natur for gitt og hvor lite oppmerksomhet det har fått tidligere. De har besøkt steder hvor naturen har blitt ødelagt. Gjennom serien ønsker de å få folk til å forstå viktigheten av å ta vare på norsk natur.

Selv om serien har fått mye positiv oppmerksomhet, har den også møtt noen kritikere. Noen næringsaktører har følt seg støtt av seriens fokus på naturinngrep og hevder at den burde ha vært mer balansert. Engen forklarer at målet med serien var å vekke engasjement og få folk til å bry seg om naturen, og at det alltid vil være ulike synspunkter.

Engen avslutter med å dele at målet for serien er at folk ikke lenger skal være likegyldige til naturinngrep og at de skal begynne å engasjere seg for å beskytte den norske naturen. Hun tror man fint kan bli mer oppmerksomme på kommuneplaner og beslutninger som påvirker naturen rundt dem.

Serien "Oppsynsmann" har uten tvil bidratt til å sette fokus på nedbygging av natur i Norge, og Astrid Engen og hennes team har klart å bruke kraften i historiefortelling for å skape engasjement og bevissthet om den pågående naturkrisen i landet.

Vil redde Oslofjorden med regenerativ havdyrking

Wed, 10 Jan 2024 09:01:45 +0000

Urban Ocean: Regenerativ havdyrking for en renere Oslofjord

Urban Ocean er et initiativ som har som mål å bidra til å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand ved å praktisere regenerativ havdyrking i urbane sjøområder. I denne episode av Naturviterpodden møter du August Borge Harbo, sivilingeniør i havbruk og sjømat og gründer av Urban Ocean, i samtale om deres spennende arbeid.

Oslofjorden er kjent for å være i en miljøkatastrofe med høye nivåer av forurensning og næringsstoffer som påvirker vannkvaliteten og marint liv negativt. Urban Ocean ønsker å bidra til å løse dette problemet ved å bruke regenerativ havdyrking som en naturlig renseløsning.

NaturviterPodden besøkte Urban Oceans prosjektsted i Oslo havn, der vi fikk en nærmere titt på hvordan prosjektet fungerer. August Borge Harbo viste blåskjell som ble dyrket i strømper som var festet til bryggene. Blåskjell er filtrerende dyr som tar opp partikler og næringsstoffer fra vannet, og Urban Ocean utnytter deres evne til å rense vannet som en miljøtjeneste.

Prosjektet har som mål å bidra til å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden ved å redusere nivåene av næringsstoffer gjennom blåskjellens filtreringsevne. Blåskjellene henges opp i vertikale strukturer som gir plassbesparelse og effektivitet.

Urban Ocean ønsker å skape bevissthet om Oslofjordens tilstand og hvordan regenerativ havbruk kan være en del av løsningen. De har også utviklet kits for privatpersoner som ønsker å dyrke sine egne blåskjell og bidra til renere vann.

Regenerativt havdyrking, som Urban Ocean praktiserer, handler om å gi mer tilbake til miljøet enn det man tar ut. Blåskjellene filtrerer vannet, tar opp næringsstoffer, og hjelper med å forbedre vannkvaliteten. Dette konseptet søker å adressere miljøproblemer på en bærekraftig måte.

Urban Ocean står overfor utfordringer knyttet til lovverk og reguleringer, da deres tilnærming til regenerativt havdyrking er relativt ny i Norge og faller inn i en juridisk gråsone. De jobber med å løse disse utfordringene for å kunne utvide prosjektet i større skala.

På spørsmål om fremtiden ser August Borge Harbo for seg at Urban Ocean kan bidra til å gjenopprette naturlige livsgrunnlag i Oslofjorden ved å dyrke blåskjell i alle brygger. Dette vil føre til renere vann, mer marint liv og en generelt forbedret tilstand i fjorden.

Urban Ocean er aktiv på sosiale medier, spesielt på Instagram under navnet @urbanoceannorge, der de deler oppdateringer om sitt arbeid og innsatsen for en renere Oslofjord.

Prosjektet har mottatt positiv respons fra publikum, og selv om det fortsatt er utfordringer å takle, er Urban Ocean fast bestemt på å være en del av løsningen for å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand og gjøre den til et bedre sted for både mennesker og natur.

Bærekraftig julefeiring - finnes det?

Fri, 15 Dec 2023 13:09:26 +0000

Om bærekraftig julefeiring: En samtale med Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft på SIFO ved Oslo Met

Julen er en tid for glede, fellesskap og feiring, men det er også en tid for økt forbruk. I denne samtalen med Ingun Grimstad Klepp, en ekspert på bærekraftig julefeiring, ble ulike aspekter av hvordan vi kan gjøre julen mer miljøvennlig og bærekraftig diskutert. Her deler vi noen av hovedpunktene fra denne inspirerende samtalen.

Tradisjon og forbruk i juletiden

Julen er kjent for å være en høytid preget av tradisjon, feiring og gaver. Det er imidlertid også en tid hvor forbruket øker dramatisk. Ingun Grimstad Klepp poengterer at julen ikke bare handler om kalenderdatoen, men også om følelser og tradisjoner. Det er en tid hvor vi kjøper mer, og ofte annerledes ting, enn vi gjør i løpet av resten av året.

Julen er kjent for å være en tid hvor vi unner oss ekstra, både når det gjelder mat, gaver og dekorasjoner. Men dette økte forbruket gir også rom for refleksjon og diskusjon rundt bærekraft.

Asketisk forberedelse før jul

Tradisjonelt har julen inkludert en periode med nøysomhet og forberedelser før selve feiringen. Dette inkluderer alt fra å vaske og bake til å forberede seg på ulike måter. For Ingun Grimstad Klepp har dette aspektet av julefeiringen stor betydning. Det handler om å skape en kontrast mellom hverdag og fest, og å verdsette det ekstra i juletiden.

Julebadet og tradisjonens Vekt

En annen interessant tradisjon som diskuteres er julebadet. Dette er en gammel skikk som har historisk betydning og også praktiseres delvis den dag i dag. Klepp har forsket på renslighetshistorie og bemerker at julebadet er spennende fordi det har endret seg over tid. En gang i tiden var det kanskje den eneste gangen i året folk badet :)

Klær og bærekraft

Klepp har også mye erfaring med bærekraft innen klesindustrien. Hun påpeker at det ikke finnes klær som er 100% bærekraftige, og at all produksjon har en miljøpåvirkning. Hun oppfordrer til å kjøpe færre nye klær og heller ta vare på det man allerede har. Reparasjon og vedlikehold av klær er en bærekraftig tilnærming som kan redusere behovet for nyproduksjon.

Mat og sløsing

Julen er også en tid for deilige måltider og søtsaker. Klepp nevner viktigheten av å unngå sløsing med mat, da det er en betydelig ressursbruk knyttet til matproduksjon. Hun oppfordrer folk til å kjøpe mat med omhu og ikke kaste unødig.

Julens dekorasjoner og pynt

Julepynt og dekorasjoner har nådd nye høyder i mange hjem, med en overflod av utelys og annen dekorasjon. Klepp påpeker at det er mulig å pynte med gjenstander som tas frem hvert år, i stedet for å kjøpe nye ting som blinker og lyser. Dette kan bidra til å redusere det totale forbruket og miljøbelastningen.

Solidaritet og bærekraft i juletiden

I en tid med økonomisk uro og uroligheter i verden, er det viktig å tenke på solidaritet og fordeling av ressurser. Klepp understreker viktigheten av å dele ressursene mer rettferdig, både nasjonalt og globalt, samtidig som vi tar vare på miljøet.

Julen skal være en tid for glede, fellesskap og om mulig bærekraftig litt mer feiring. Så hvordan vi kan gjøre julen mer miljøvennlig ved å vurdere våre forbruksvaner og verdsette tradisjonens vekt kan være av det gode. Med et bevisst fokus på bærekraft kan vi fortsette å nyte julen samtidig som vi tar vare på planeten vår.

— Dette brenner Naturviternes studentstyre for!

Mon, 20 Nov 2023 13:47:57 +0000

Naturviternes studentstyre: — Dette brenner vi for!

I denne episoden av NaturviterPodden møter du Naturviternes studentstyre ved Vår Theresa Skrudland Hetland, Solveig Storfjell, Thea Storholt, Silje Eliassen og Christine Riis-Pedersen.

I samtalen får du innsikt om hva det innebærer å være naturvitenskapelig student, engasjert i studentpolitikk og lidenskapelig opptatt av natur, klima og miljø. Studentene diskuterer sin deltakelse på Naturviternes landsmøte 2023 og de viktige spørsmålene om hvordan unge mennesker kan gjøre en forskjell i samfunnet, både som studenter og som fremtidige naturvitere.

Å delta på Naturviternes landsmøte

Samtalen begynner med studentenes refleksjoner etter å ha deltatt på Naturviternes landsmøte. De gir uttrykk for sin takknemlighet over å bli invitert og for å bli tatt seriøst av organisasjonen. De understreker viktigheten av at studenter blir hørt og at deres meninger blir verdsatt i organisasjonens beslutningsprosesser.

Samfunnspolitisk plattform

Studentene snakker om Naturviternes samfunnspolitiske plattform, som innebærer at organisasjonen tar standpunkt i politiske spørsmål som påvirker naturvitere og miljøet. Dette inkluderer spørsmål om arealendringer, det grønne skiftet og andre miljøspørsmål. De forklarer hvordan Naturviternes medlemmer kan ha ulike meninger om disse spørsmålene, men at det er viktig å ha en felles plattform som representerer organisasjonen som helhet.

Studentenes rolle i Naturviterne

Samtalen går deretter inn på studentenes rolle i Naturviternes studentstyre og hvordan de fungerer som et bindeledd mellom studentene og organisasjonen. De deler noen av sine hjertesaker, inkludert studentboliger, helse, studiekvalitet, naturvitenskapskompetanse, arbeidsliv og kollektivtilbud. Studentene forklarer hvordan de arbeider for å fremme disse sakene og jobber for å forbedre studentenes livskvalitet.

Økonomiske utfordringer for studenter

En viktig diskusjon i samtalen dreier seg om de økonomiske utfordringene studentene står overfor. Studentene deler sine erfaringer med å måtte jobbe deltidsjobber ved siden av studiene for å få livet til å gå i hop. De diskuterer hvordan deltidsarbeid kan påvirke studieprogresjonen og livskvaliteten til studenter, og hvordan økonomiske bekymringer kan påvirke studenters psykiske helse.

Mental helse og klimaengasjement

Studentene tar opp viktigheten av å adressere spørsmål knyttet til mental helse blant studenter. De forklarer at tilgjengeligheten og ventetiden for psykologhjelp kan være utfordrende, og hvordan dette kan påvirke studenters trivsel. Samtalen går videre til å diskutere klimaendringer og studenters engasjement i miljøspørsmål. Studentene uttrykker bekymring for klimaendringene og understreker viktigheten av å handle nå.

Arrangementer og initiativer

Avslutningsvis deler studentene kommende arrangementer og initiativer de jobber med, inkludert en karrieredag på NMBU der de inviterer bedrifter for å hjelpe studenter med å bygge nettverk. De fremhever også viktigheten av å være synlige på universitetene og oppfordrer studenter til å gi tilbakemeldinger og forslag til studentstyret.

— Genteknologi er en naturlig del av livet!

Wed, 08 Nov 2023 13:53:32 +0000

Sigrid Bratlie, vinneren av Naturviterprisen 2023, er en av de akademikere som gjør en betydelig innsats for å forenkle og popularisere komplekse biologiske begreper og ideer. I denne samtalen møter du den inspirerende molekylærbiologen fortelle om sitt arbeid med å fremme vitenskapelig forståelse og bevissthet.

Her er et sammendrag av samtalen i NaturviterPodden:

Forenkling uten å ofre integriteten

I sitt formidlingsarbeid har Bratlie en klar filosofi: å forenkle komplekse biologiske konsepter uten å ofre faglig integritet. Hun bruker metaforer og unngår faglige detaljer for å gjøre biologi mer tilgjengelig for et bredt publikum.

Balansen mellom fagperson og formidler

Bratlie understreker at hun alltid er en molekylærbiolog i bunn og grunn. Hun ser viktigheten av å opprettholde sitt faglige fundament i en tid der mange "fagfluensere" prøver å uttale seg om ulike fagområder på sosiale medier.

Hvordan hun ble molekylærbiolog

Bratlie deler sin personlige reise til molekylærbiologiens verden. Hun beskriver hvordan et besøk på en høgskolen i Ås, hvor hun så DNA-analyser for første gang, tente gnisten som ledet henne til molekylærbiologi.

Genteknologi og bioteknologi

Bratlie forklarer betydningen av genteknologi og bioteknologi i dagens samfunn. Hun påpeker at disse verktøyene har enorme potensialer, spesielt innen medisin og matproduksjon, og de kan spille en nøkkelrolle i å løse fremtidens utfordringer.

CRISPR

CRISPR er en av de mest kjente metodene innen genteknologi, og Bratlie diskuterer hvordan den blir mottatt og hvilke muligheter den gir. Hun understreker at det er viktig å skille mellom teknologien og hvordan den blir brukt.

Etikk og genteknologi

Bratlie diskuterer også de etiske aspektene ved genteknologi og viktigheten av en grundig samfunnsdebatt om bruken av disse teknologiene. Hun peker på behovet for å vurdere hva som er viktig og hvordan genteknologi kan brukes til å løse store samfunnsproblemer.

Fotosyntese og matproduksjon

En av Bratlies lidenskaper er fotosyntesen og dens rolle i matproduksjon. Hun forklarer hvordan genteknologi kan brukes til å optimalisere fotosyntesen og bidra til å produsere mer mat på mindre areal, noe som er kritisk i en tid med klimaendringer og befolkningsvekst.

Realfag i skolen

Bratlie oppfordrer til en renessanse for realfagundervisningen i skolen, spesielt med tanke på å gjøre fagene mer interessante og relevante for elevene. Hun understreker viktigheten av å lære om vitenskap i en større samfunnsmessig sammenheng.

Rekruttering til realfagene

Bratlie bekymrer seg for rekrutteringen til realfagene og peker på behovet for å skape interesse og kunnskap blant unge mennesker. Hun mener at realfagene er nøkkelen til å løse noen av de mest presserende utfordringene i verden i dag.

Jaktprat - hvorfor driver vi med jakt?

Tue, 31 Oct 2023 13:55:39 +0000

Årets jaktsesong på rype har vist en gledelig oppgang i nord og begredelig nedgang i sør, forteller Jo Inge Breisjøberget som er utmarkssjef jakt og fiske i Statskog. I denne samtalen får du høre mer om årets jaktsesong. Vi stiller også spørsmålene: Hvorfor driver vi med jakt, hvordan utvikler jakta seg her i landet og hva skal til for å få jakta ennå mer bærekraftig?

Sammendrag av podkasten
Norges jakt- og fiskeforvaltning er et komplekst og følelsesladet felt som berører mange nordmenn. I denne samtalen med Jo Inge Breisjøberget, som arbeider med jakt og fiske i Statskog, ble flere viktige aspekter av dette feltet belyst. Statskog, som representerer den største enkelteiendommen i Norge, med ansvar for omtrent en femtedel av landets totale landareal, spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen.

Følelser og lidenskap for jakt

En grunnleggende forståelse av hvorfor så mange nordmenn engasjerer seg i jakt og fiske er at det er en aktivitet som vekker sterke følelser. Jakt og fiske gir en mulighet til å utføre lystbetonte aktiviteter som skaper dype følelsesmessige bånd til naturen og dens ressurser. For mange jegere og fiskere er nysgjerrigheten en drivkraft, og de ønsker å lære mer om sine interesser.

Jakt på lirype i Norge

Jo Inge Breisjøberget har gjennomført sin doktorgrad om forvaltningen av lirype i Norge. Han beskriver årets jaktsesong for lirype som delt, med en gledelig oppgang i nord og en mer skuffende situasjon i sør. Årsaken til denne forskjellen ligger i klimatiske og geografiske forhold, med varierende tilgang på smågnagere som påvirker rypenes situasjon. For å ivareta bærekraften i bestanden valgte Statskog å stenge rypejakten på sine områder i Sør-Norge da det var få ryper tilgjengelige, og for å unngå unødig belastning på bestanden.

Holdningsendringer blant jegerne

Breisjøberget merker en positiv endring i holdningene blant jegere når det gjelder forvaltning og bærekraft. Tidligere tiltak som var upopulære blant jegere, som å stenge jaktområder, møtes nå med større forståelse og aksept. Dette tyder på en voksende bevissthet blant jegere om behovet for ansvarlig forvaltning og ivaretakelse av bestandene.

Jakt og fiske i det norske samfunn

Diskusjonen går videre til hvorfor jakt og fiske fortsatt er relevante i det moderne norske samfunnet i 2023. Breisjøberget argumenterer for at jakt og fiske har dype røtter i den norske kulturen og historien. Disse aktivitetene har historisk sett vært avgjørende for å skaffe mat og proteiner til folket. Selv om samfunnet har utviklet seg, mener han at mennesker fortsatt har en naturlig plass i naturen og bør være en del av dens kretsløp. Han understreker imidlertid viktigheten av bærekraftig forvaltning og aksepten i samfunnet for at disse tradisjonelle aktivitetene skal kunne fortsette.

En nordisk modell for jakt og fiske

Breisjøberget påpeker viktigheten av den nordiske modellen for jakt og fiske, som er preget av tilgjengelighet for alle samfunnslag og en bred aksept i befolkningen. Dette skiller seg fra andre land, som Frankrike, der jakt ofte blir en eliteaktivitet. Den norske tilnærmingen, der alle har muligheten til å delta uavhengig av økonomisk status, anses som en nøkkel til suksess for jakt og fiske i Norge.

Bærekraftig høsting og dyrevelferd

Samtalen dreier seg deretter mot spørsmålet om hvorvidt jakten oppfyller kravene i Naturmangfoldloven, spesielt med tanke på bærekraftig høsting og dyrevelferd. Breisjøberget forklarer at nøkkelen ligger i dokumentasjon og kunnskap om bestandene som jaktes på. For å oppnå bærekraftig høsting, er det nødvendig å fastsette mål og overvåke bestandene ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dyrevelferd er også et viktig aspekt, og det arbeides med å minimere lidelse og sørge for ansvarlig jaktpraksis.

Rekruttering og framtidige utfordringer

Breisjøberget påpeker at rekruttering til jakt, spesielt storviltjakt, vil være en utfordring i fremtiden. Eldre jegere utgjør en stor del av jegerpopulasjonen, og det er behov for å tiltrekke yngre generasjoner til aktivitetene. Rekrutteringsarbeidet er en nødvendighet for å sikre bærekraften i jakt og fiske i årene som kommer.

Rammevilkår og aksept i samfunnet

Endringene i samfunnet, med urbanisering og endrede næringsmønstre, påvirker også rammevilkårene for jakt og fiske. Aksepten i samfunnet, spesielt blant de som bor i byer og tettsteder uten førstehåndskunnskap om jakt, spiller en avgjørende rolle. Breisjøberget understreker viktigheten av å opprettholde aksepten for jakt i hele befolkningen.

Slik kan Naturviternes karriereveiledning hjelpe deg!

Thu, 05 Oct 2023 11:38:14 +0000

Slik kan Naturviternes karriereveiledning hjelpe deg!

I denne episoden av NaturviterPodden deler Christian Skjelde, karriererådgiver i Naturviterne, sin innsikt om hvordan karriereveiledning kan være nyttig for medlemmene når de skal navigere i sine karrierer.

Hva er karriere egentlig?

Naturviternes karriererådgiver forteller at karriere kan være så enkelt som valgene man tar angående utdanning, yrke og livet som helhet. Dette betyr at alle har sin egen karriere, og den formes av både bevisste og ubevisste valg. Dette perspektivet viser at karriereveiledning ikke bare handler om å finne drømmejobben, men også om å forstå seg selv og veien man har gått.

Dette minner oss om at karriereveiledning ikke er begrenset til én fase i livet, men kan være relevant på alle stadier. Det handler om å gradvis bli mer bevisst på karrieremålene sine når han kom i gang med arbeidslivet.

Jobbsøknad og CV

En stor del av karriereveiledningen involverer å hjelpe medlemmene med å forbedre søknader og CV-er. Christian påpeker noen vanlige feil som folk gjør i søknadsskrivingen, inkludert å være for generell, ikke tydelig å presentere motivasjonen og fokusere for mye på hva de vil få ut av jobben i stedet for hva de kan bidra med til arbeidsgiveren. Han gir praktiske råd for å forbedre disse dokumentene, inkludert å være konkret og bruke ordet "motivasjon" i teksten.

Forberedelse til jobbintervju

Karriereveiledning inkluderer også forberedelse til jobbintervjuer. Christian deler viktigheten av å trene på vanlige spørsmål som "Fortell litt om deg selv" og "Hvorfor skal vi ansette deg?" Han hjelper medlemmene med å svare på spørsmålene grundig og tydelig, og gir dem selvtillit til å gjøre det bra under intervjuet.

Individuell tilnærming

Christian understreker at karriereveiledning er en individuell prosess som tar hensyn til hver persons unike behov og mål. Han hjelper medlemmene med å sette opp en plan og gir veiledning som er skreddersydd for deres situasjon.

Livsfaser og karriere

Karriereveiledning er relevant for Naturviternes medlemmer uavhengig av livsfase. Christian mottar henvendelser fra både studenter, yrkesaktive og seniorer. For studenter handler det ofte om å finne sin første fulltidsstilling, mens yrkesaktive kan ha behov for hjelp med å bytte jobb, bytte bransje eller utvikle seg videre på sin nåværende arbeidsplass. Selv seniorer som nærmer seg pensjonsalder kan dra nytte av karriereveiledning for å forberede seg på omstillinger og holde seg i arbeidslivet lenger.

Kompetansekartlegging

En viktig del av karriereveiledningen er kompetansekartlegging. Christian hjelper medlemmene med å identifisere og evaluere sine ferdigheter, erfaringer og kompetanser. Dette er nyttig for å avdekke hva de er gode på, hva de trenger å utvikle, og hvilke muligheter som kan være tilgjengelige for dem i fremtiden.

Veiledning for jobbsøking og nettverksbygging

Christian gir også råd om jobbsøking og nettverksbygging. Han oppmuntrer medlemmene til å være aktive på LinkedIn og delta i relevante nettverksarrangementer. Han forklarer også at det å kontakte tidligere kolleger og bekjente kan være en effektiv måte å finne jobbmuligheter på.

Avsluttende tanker

I podkasten gir Christian Skjelde verdifull innsikt i hvordan karriereveiledning kan være til nytte for medlemmene i Naturviterne. Han viser at karriere er en individuell og livslang prosess som krever selvrefleksjon, kompetansekartlegging og målrettet handling. Gjennom karriereveiledning kan medlemmene få den støtten de trenger for å oppnå suksess i sine karrierer, uansett hvor de befinner seg på veien.

Hvorfor være med i en fagforening?

Mon, 25 Sep 2023 14:56:20 +0000

Hvorfor bør unge naturvitere organisere seg?
Denne samtalen mellom Morten Wedege, forbundsleder, og Christine Riis-Pedersen, studentleder, gir innsikt i hvorfor unge naturvitere bør vurdere å organisere seg og bli medlem i en fagforening som Naturviterne. Det handler om å forstå rettighetene sine, få støtte i overgangen fra studier til arbeidsliv, og å delta i samfunnspolitikk for å fremme bærekraftige verdier. Medlemskapet gir også økonomiske fordeler som kan hjelpe studenter i deres daglige liv. Organisering i en fagforening som Naturviterne handler ikke bare om å få støtte, men også om å være en del av et fellesskap som deler verdier og arbeider for en bedre fremtid.

Hva er en fagforening?
Morten Wedege begynte med å påpeke at mange unge mennesker ikke er klar over hva en fagforening er eller hva den kan tilby. Han beskrev fagforeningen som et slags "kinderegg," som tilbyr et faglig fellesskap, et sosialt fellesskap og trygghet i både arbeids- og studielivet. Det er en form for forsikringsselskap for de som er i jobb eller under studiet.

Erfaring fra studentlivet
Morten delte sin egen erfaring som student og sa at han ikke visste hva en fagforening var på den tiden. Han følte seg usikker og savnet veiledning om rettighetene sine. Dette var spesielt tydelig da han gikk fra studier til arbeidslivet og innså at det var mye han burde ha visst. Han fikk verdifulle tips som bare en fagforening kunne ha gitt ham.

Christines perspektiv som studentleder
Christine Riis-Pedersen, som er studentleder, snakket om hvorfor hun engasjerte seg i fagforeningen. Hun sa at det føltes naturlig å bli en del av et engasjert fellesskap, spesielt etter å ha sett hvordan andre engasjerte seg. Naturviterne tilbød også et verdigrunnlag som hun delte, noe som var viktig for henne.

Hva betyr fagforeningen for unge studenter?
De diskuterte viktigheten av å være oppmerksom på rettighetene i arbeidslivet som student. Christine forklarte at mange studenter kanskje ikke er fokusert på rettighetene sine når de først begynner, men det er derfor det er viktig å ha en fagforening som kan beskytte og veilede dem. Morten påpekte at fagforeningen kan hjelpe med spørsmål om arbeidsvilkår, som for eksempel hva som skjer hvis arbeidsvakter blir avlyst på kort varsel.

Forberedelse på overgangen fra studier til arbeidsliv
De snakket om hvordan fagforeningen kan forberede studenter på overgangen fra studier til arbeidslivet gjennom god rådgivning. Morten nevnte at fagforeningen kan hjelpe studenter med å forberede seg til jobbintervjuer, skrive CV-er og søknader. Han understreket at dette også kan være nyttig for studenter, da de ofte mangler erfaring med å forhandle lønn og vilkår når de søker sin første jobb.

Organisering og samfunnspolitikk
Samtalen dreide seg også om viktigheten av å organisere seg og drive samfunnspolitikk. Morten påpekte at fagforeninger spiller en viktig rolle i å skape balanse og rettferdighet i samfunnet. De diskuterte også betydningen av å støtte grønn næringsutvikling og bærekraftige løsninger.

Medlemsfordeler
Christine snakket om de økonomiske fordelene med medlemskap i Naturviterne, inkludert tilgang til Naturviternes legat, forsikringsordninger, rabattavtaler og støtte for studenter som ønsker å delta i feltarbeid eller utvekslingsprogrammer.

Stillingsannonser og Karriererådgivning

Naturviterne tar aktivt del i å formidle relevante stillingsannonser og karrieremuligheter til sine medlemmer. Dette inkluderer publisering av stillinger på nettsider og sosiale medier som Instagram. Ved å holde studentene oppdatert om arbeidsmuligheter, hjelper Naturviterne dem med å bygge sin karriere allerede mens de studerer. Videre tilbyr de også karriererådgivning for å hjelpe unge nyutdannede med å forberede seg til jobbsøknader og intervjuer, noe som øker sjansene for å sikre drømmejobben.

Kontakt med lokale tillitsvalgte
En annen viktig ressurs Naturviterne gir sine medlemmer er kontakt med lokale tillitsvalgte. Disse tillitsvalgte er erfarne representanter som kan veilede og støtte medlemmer i spørsmål knyttet til arbeidslivet, inkludert forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår. Dette gir medlemmene verdifull innsikt og hjelper dem med å forstå hva som er rettferdig og realistisk når de går inn i arbeidslivet.

Fordeler ved å organisere seg som student

Morten og Christine mener at de fleste studenter nok er klar over eksistensen av fagforeninger på sitt studiested. Imidlertid oppfordrer de studenter til å forstå at fagforeninger som Naturviterne tilbyr mer enn bare sosiale arrangementer. De gir også faglig støtte, karriererådgivning og muligheten til å påvirke arbeidsvilkår og lønn når man kommer ut i arbeidslivet.

Faglig og sosial Støtte

Naturviterne arrangerer et bredt spekter av aktiviteter for studenter og yrkesaktive. Dette inkluderer arrangementer som kombinerer faglige foredrag med politiske debatter, og gir medlemmene muligheten til å delta i meningsfulle diskusjoner om aktuelle temaer. Et viktig fokus for Naturviterne er også å støtte medlemmenes mentale helse. Dette gjøres gjennom sosiale arrangementer som gir studenter en mulighet til å slappe av, ha det gøy og samtidig bygge et fellesskap.

Avsluttende tanker
Som en avslutning på samtalen fremhever Morten og Christine betydningen av Naturviterne som en fagforening som strekker seg utover studietiden. Medlemskapet som student er bare begynnelsen av et støttende og berikende samarbeid som kan forme hele karrieren. Naturviterne gir unge mennesker muligheten til å vokse faglig, utvikle seg som individer og dra nytte av et sterkt fellesskap som vil støtte dem gjennom hele arbeidslivet.

I en tid hvor overgangen fra studier til arbeidslivet kan virke skremmende, er Naturviterne en pålitelig partner som kan gi unge studenter og nyutdannede den nødvendige støtten og veiledningen de trenger for å lykkes i sine karrierer. Å organisere seg som student og bli medlem av Naturviterne er en investering i fremtiden og en måte å sikre at man er godt rustet for utfordringene som kommer på vei mot en givende og suksessrik karriere.

Navigering i pensjonslabyrinten: Ekspertens Råd

Wed, 20 Sep 2023 05:27:18 +0000

Beate Engelschiøn, pensjonsekspert i Statens pensjonskasse (SPK), gir i denne episoden verdifulle råd og tips rundt pensjon.

Regelverket rundt pensjon har gjennomgått store endringer, spesielt med pensjonsreformen i 2011. Dette har medført forskjellige regler for ulike aldersgrupper, noe som kan gjøre landskapet krevende å få oversikt på.

Men hvorfor finner mange pensjon så utfordrende? Beate Engelschiøn peker på to hovedårsaker. For det første kan det for mange føles som om pensjon ligger langt frem i tid, noe som gjør det utfordrende å relatere til emnet i det daglige. For det andre har regelverket rundt pensjon blitt komplekst, og mange føler seg overveldet av all informasjonen.

En interessant forskjell Beate peker på, er at i offentlig sektor, blir de ansatte "tatt godt vare på av systemet". De trenger ikke å ta mange aktive valg, og har ikke like mye frihet til å bestemme hvordan pengene skal forvaltes. I privat sektor derimot, har arbeidstakeren mer ansvar for å velge hvordan pengene skal investeres, noe som gir dem mer kontroll, men også mer risiko.

Hovedmodellen for pensjon i Norge kan sees som en "tredeling" bestående av folketrygden, tjenestepensjonen og private pensjonssparingsordninger. Folketrygden er grunnpensjonen som alle nordmenn har rett til, mens tjenestepensjonen er noe arbeidsgiver sparer for deg.

For å forstå og dra nytte av pensjonsordningen fullt ut, bør man få en fullstendig oversikt over sin egen situasjon. Beate anbefaler at man stiller spørsmål om pensjonsordning i jobbintervjuer for å sikre at man har den beste mulige avtalen.

I sum er pensjon et komplekst emne, men ved å tilegne seg kunnskap og stille de riktige spørsmålene, kan man navigere i dette landskapet med større selvtillit og forståelse.

Å tenke på pensjon kan virke fjernt for en som akkurat har fullført studiene, men det er nettopp i begynnelsen av karrieren det kan være lurt å legge en god grunnmur for fremtidig økonomisk trygghet.

Beate Engelschiøn deler sine råd om hva du bør sette søkelys på.

1. Få oversikt over pensjonsordningen:

Først og fremst bør man skaffe seg oversikt over hvilken pensjonsordning man har. Er du i det nedre sjiktet hvor arbeidsgiver kun sparer 2% for deg? Da kan det være lurt å vurdere egen sparing, spesielt hvis man ønsker en tidlig pensjonering.

2. Offentlig sektor har gode ordninger:

For de som jobber i offentlig sektor, er man i stor grad ivaretatt gjennom den offentlige pensjonsordningen. Likevel, å forvente å gå av med en "fet" pensjon ved tidlig pensjonering kan være en utopi.

3. Betal ned gjeld:

Engelschiøn anbefaler å prioritere nedbetaling av boliglån fremfor annen sparing, spesielt for de i 20-30-årsalderen som ofte har begrenset sparekapasitet.

4. Vurder Individuell Pensjonssparerordning (IPS):

Selv om IPS har skatteinsentiver, bør unge være forsiktige. Pengene er bundet til man er 62 år og skal fordeles til man er 80. Derfor kan det være lurt å vurdere denne spareformen først når man nærmer seg 40-årsalderen.

5. Gjør bruk av pensjonskalkulatorer:

Når man er godt etablert i karrieren, i 40-årsalderen, kan det være nyttig å sjekke pensjonskalkulatorer for å forstå hvor man ligger an i pensjonssparingen.

6. Husk lønnens betydning:

Pensjon er en del av lønnen. Ved å forhandle om høyere lønn vil man også øke pensjonsinnskuddene.

7. Begynn med arbeidsgiver:

Hvis du er usikker på hvor du skal starte, spør arbeidsgiver om hvilken pensjonsordning du har.

Så, mens pensjon kan virke som et fjernt konsept for en nyutdannet naturviter, er det viktig å huske at tidlige valg kan ha betydelige effekter på fremtidig økonomisk sikkerhet. Ta kontroll over din økonomiske fremtid ved å være proaktiv i dag.

— Bærekraftig matproduksjon må bli lønnsom!

Thu, 14 Sep 2023 10:29:18 +0000

— Bærekraftig matproduksjon må bli lønnsom!

— Bioøkonomer og naturvitere må jobbe for å endre økonomien så det blir lønnsomt å produsere mat på en god måte for oss selv og fremtidige generasjoner. I dag er det lønnsom å produsere på en måte som ødelegger for kommende generasjoner og vår helse, sier Ola Hedstein i denne podkasten.

Hedstein var med å starte Rethink Food i 2021. Vi snakker med ham om hva som skal til for å få til bærekraftige matsystemer. Og det store spørsmålet er hvordan produsere mer mat, på mindre areal, i et mer krevende klima, til en voksende befolkning.

Utdrag fra samtalen:

Kjernen i problemstillingen er behovet for å øke matproduksjonen uten å forbruke mer naturressurser:

— Vi kan ikke bruke mer natur og ressurser enn det vi gjør i dag, uttaler Hedstein. Han poengterer at vi må finne måter å høste mer fra eksisterende jordbruksareal, eller utforske alternativer som ikke avhenger av land.

Hovedløsningen Hedstein ser for seg, er et skift fra en fossil økonomi til en bioøkonomi, hvor fornybare biologiske ressurser, som planter, dyr, fisk og mikroorganismer, vil spille en hovedrolle. Dette skiftet er essensielt, fordi fortsatt bruk av fossile energikilder vil føre til økte CO2-utslipp som overgår hva planter og mikroorganismer kan absorbere, noe som forverrer klimaproblemene.

Når det kommer til norsk matproduksjon, understreker Hedstein viktigheten av maksimal utnyttelse av dyrket jordbruksareal. Han mener at alle land må tilpasse sin produksjonskapasitet for å maksimere ressursutnyttelsen, der er Norge intet unntak.

Teknologi vil også spille en nøkkelrolle. Hedstein forventer en økning i produksjonen av mat i bioreaktorer, fermenteringsprosesser og via led-lys. Nye og alternative proteinkilder vil konkurrere med tradisjonelle animalske produkter. Dette vil få betydning for hvordan tradisjonelt landbruk bør videreutvikles. På spørsmål om hvordan norsk landbruk vil se ut om 20 år, forutser Hedstein at det vi vil produsere mer mat, han tror vi har vesentig flere beitedyr, vi øker produksjonen, vi erstatter matproduksjon som går ned andre steder i verden, men med færre og større gårder.

Forbrukernes kostvaner er også i endring, men de går sakte. Hedstein tror at en mer plantebasert diett vil øke i fremtiden, men han forventer at folk fortsatt vil konsumere animalske produkter, samt nye matprodukter som blir utviklet.

Som en refleksjon snakker Hedstein om viktigheten av informerte forbrukervalg.

— Det å opplyse befolkningen om hva som er bra å spise, er en krevende jobb, men den vil være helt vesentlig for både landbruket, industrien og dagligvarekjeder å lykkes med dette," sier han.

Med de utfordringene og mulighetene som ligger foran, er det klart at norsk matproduksjon står ved en skjebnesvanger korsvei. Norges landbruk er kjent for sin høye kvalitet og bærekraftige praksis, men hvor bør innsatsen konsentreres for å videreutvikle denne standarden i det norske matsystemet?

— Det er veldig enkelt å si noe om, og jeg har lyst til å si mye i tilknytning til det, men hvis du skal redusere klimaavtrykket, hvis du skal redusere bruken av plantevernmidler eller gift som det er, hvis du skal redusere bruken av kunstgjødsel som innsatsfaktor og styrke jordhelse og sånne ting, hvis du skal gjøre de tingene som virkelig betyr noen ting, så er det i primærleddet du skal rette fokus.

Hedstein peker på den økonomiske dimensjonen:

— I det norske matsystemet omsetter vi i dagligvarer, storkjøkken, storhusholdning, for over 300 milliarder kroner. Ganske så mye penger. Men når disse merkevareeierne og markedsplasseierne, altså butikker og restauranter, lover oss forbrukere at de skal sørge for at klimaavtrykket på maten som de selger går ned, skal være økologisk, skal bruke lite plantevernmidler og alt dette, så gjør de mye gjennom sin markedsføring. Men det de burde gjøre er å sørge for at en vesentlig større andel av de 300 milliardene kroner blir investert i å gjøre primærproduksjonen bedre.

— For det er på primærproduksjonen du gjør den store forskjellen. Det du gjør i industri, i transport og i butikker, det har marginal betydning i forhold til avtrykket for matproduksjon.

Han avsluttet med en sterk oppfordring til beslutningstakerne:

— Så de som sitter med makta, bør investere mer kapital til en bedre matproduksjon på primærledet og sørge for at det blir lønnsomt å gjøre de grepene. Det handler ikke om bondens inntekter, det handler om hvor vi investerer kapitalen våres.

Ny global rapport om fremmede arter vedtatt

Wed, 06 Sep 2023 10:55:13 +0000

Vi snakker med UiB professor Vigdis Vandvik som har vært med å skrive Naturpanelets globale rapport om fremmede arter. Denne ble vedtatt i Bonn mandag 4. september hvor representanter fra tilsluttede land og rapportforfatterne var samlet for Naturpanelets 10. plenumsmøte. Hva handler rapporten om, og hvordan kan denne kunnskapen gi grunnlag for handling?

— Hvor uvanlig har været vært i sommer?

Tue, 29 Aug 2023 12:44:54 +0000

Kim Holmén blir regnet som en av de mest erfarne forskerne her i landet på klimakunnskap. Han jobber som klimaforsker og fagansvarlig ved Norsk Polarinstitutt. Her forteller han om sitt perspektiv på værutviklingen det siste året og denne sommeren spesielt. Hør hans refleksjoner om hvordan klimaforskning blir brukt til å sette spørsmålstegn ved godt etablert kunnskap.

— Vi må snakke mer om rettferdig og effektiv klimaomstilling!

Thu, 17 Aug 2023 15:51:32 +0000

Hvordan kan vi sikre bærekraftig omstilling som er både effektiv og rettferdig?
— Eller: Hvordan få med seg en skeptisk befolkning?
Disse spørsmålene var noen av mange som ble diskutert under Arendalsuka 2023. Naturviterpodden inviterte Hege Hofstad, som har forsket på dette i lang tid, til en samtale for å belyse tematikken.

— Snakk mindre om klimaendringer og mer om samfunnsendringer!

Tue, 08 Aug 2023 13:03:37 +0000

I denne podkasten snakker vi med Carlo Aall, som er klimaforsker ved Vestlandsforsking. Han mener at både klimaforskere, politikere og media må erkjenne at det kan bli for enkelt å legge skylden på klimaendringer alene hver gang det oppstår en naturkatastrofe. Klimaendringer og samfunnsendringer må sees mer i sammenheng — og tiltakene for å redusere klimagassutslipp må også kobles på for å redusere klimarisiko.

Arbeidslivet trenger seniorene!

Thu, 13 Apr 2023 13:38:11 +0000

I denne podkasten snakker vi med Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk, og Ingvild Irgens-Jensen, advokat Naturviterne. Tema er seniorpolitikk på arbeidsplassen.

I arbeidslivet defineres alle over 55 år som en senior. Det store spørsmålet er hvorfor det er viktig å snakke om eldre arbeidstakere i arbeidslivet.

Om lønna di

Tue, 28 Mar 2023 14:24:35 +0000

I denne samtalen snakker vi om naturviter-medlemmenes lønn og lønnsutvikling. Lønnsstatistikken viser at naturvitere hadde en svak lønnsutvikling i 2022. Nå står vi ved inngang til årets lønnsforhandlinger i offentlig sektor. — Vi må se 6-tallet skal vi være fornøyd, sier Ole Jakob Knudsen som leder tariffarbeidet i Naturviterne. Møt Ole Jakob Knudsen (assisterende generalsekretær), Camilla Fosse (rådgiver privat sektor) og Petter Johannessen (rådgiver statlig sektor) i samtale om lønn, lønnsstatistikk og forventninger til årets lønnsoppgjør.

Den nye globale naturavtalen. — Hva slags avtale fikk vi?

Thu, 02 Feb 2023 13:51:10 +0000

Verden fikk en ny global naturavtale i Montreal 19. desember 2022. Da ble 193 land enige om et internasjonalt rammeverk for globalt biologisk mangfold. Målet er at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030.

I denne samtalen møter du Anne Martinussen som var med i den norske forhandlingsdelegasjonen, og Vigdis Vandvik som var akkreditert observatør på vegne av Naturpanelet. Tema er hva slags naturavtale var det vi fikk - og hva er veien videre?

Får vi en ny global naturavtale i Montreal?

Wed, 14 Dec 2022 12:52:48 +0000

FNs naturtoppmøte COP15 finner sted i Montreal i Canada fra 7. til 19. desember. Målet er å enes om en ny global naturavtale, et internasjonalt rammeverk for globalt biologisk mangfold.

I denne episoden møter du Vigdis Vandvik, professor i økologi og akkreditert observatør under forhandlingene, og Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne. Tema er hvordan forhandlingene foregår, og hvilke forventninger vi har til resultatet fra toppmøtet.

Nettsted for COP15 Montreal 7. - 19. desember 2023:
https://www.undp.org/events/cop15-un-biodiversity-conference

— Derfor vil vi kurse tillitsvalgte i følelser og emosjonell kompetanse!

Tue, 29 Nov 2022 12:27:07 +0000

Hvorfor bør tillitsvalgte i Naturviterne lære om følelser og emosjonell kompetanse?

Naturviterne tilbyr tillitsvalgte et helt nytt kurs når man i februar inviterer til opplæring i emosjonell kompetanse 16. og 17. februar i Trondheim.

I denne samtalen snakker vi om hvorfor er det viktig å vite om følelser, affeksjoner og emosjoner også i arbeidslivet. Kursleder, Aksel Inge Sinding, som er psykolog ved Institutt for psykologisk rådgivning, og Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne, forteller om bakgrunnen for kurset og hva det skal handle om.

Mer om kurset finner du her:
https://www.naturviterne.no/for-tillitsvalgte/modul-7-emosjonell-kompetanse-i-tillitsvalgtrollen-art...

— Slik hjelper vi kommunene med bærekraftig areal- og naturforforvaltning

Tue, 22 Nov 2022 12:24:44 +0000

Norske kommuner sitter på en stor del av nøkkelen for å få til bærekraftig areal- og naturforvaltning.

Men de mangler ofte kompetansen som trengs, eller sliter med å få tak i den. På Tingvoll i Møre og Romsdal finner vi Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning (SEBAN). De jobber sammen med kommunene for å skape bærekraftig forvaltning av areal- og naturressursene.

Vi snakker med Unni Støbet Lande, forsker ved NIBIO, og Vegard Botterli, kommunikasjonsrådgiver ved NORSØK.

https://www.seban.no/

— Naturen har havnet i luksusfellen!

Mon, 14 Nov 2022 09:51:47 +0000

Møt vinner av Naturviterprisen 2022, Christian Steel, biolog og generalsekretær i Sabima.

Steel fikk prisen for sitt engasjementet for truet natur og for å fremme verdien av naturmangfold.

Les mer om Naturviterprisen her:
https://www.naturviterne.no/naturviterprisen/category925.html

Hvilke regler gjelder nå for hjemmekontor?

Mon, 31 Oct 2022 13:40:42 +0000

I sommer kom forskriften for hjemmekontor. Hva er erfaringene så langt? Og hvilke regler gjelder nå for hjemmekontor? Samtale med Iuliana Pedersen, advokat, i Naturviterne og Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne.

Naturviternes policy om hjemmekontor: https://www.naturviterne.no/naturviternytt/magasin/naturviterne-vil-ha-fleksibilitet-og-frivillighet...

— Vi må bli mer bevisste på hva vi bruker penger på!

Tue, 25 Oct 2022 17:16:18 +0000

— Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder høyt forbruk, det kan være de fleste av oss må gjennom en omstilling. Vi forbrukere må også bli mer bevisste på hva vi bruker penger på, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank i denne podkasten.

I disse dager uttrykker mange bekymring for at økonomien har blitt trangere som følge av prisstigning, høyere rente og dyr strøm. Få med deg noen gode tips fra Thea Olsen på hvordan du kan få mest ut av din personlige økonomi.

Hva er god jordhelse og hvorfor er det viktig?

Wed, 19 Oct 2022 18:33:26 +0000

NaturviterPODDEN blir med og tar jordprøver med Frederik Bøe, forsker ved divisjon for miljø og naturressurser, ved NIBIO på Ås.

God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen, både for produksjon og andre jordfunksjoner.

Hvordan er det å være studentmedlem i Naturviterne?

Thu, 29 Sep 2022 13:30:39 +0000

I denne samtalen blir du bedre kjent med hva som er greia med å være studentmedlem i en fagforening. Du får mange smarte kollektive tilbud innen bank og forsikring, men det er kanskje først fremst et sted å møte likesinnede — og ha det gøy med ulike aktiviteter.

En samtale med Erik Armand Iversen, studentansvarlig i Naturviterne.

Du finner mer om studentarbeidet i Naturviterne her https://www.naturviterne.no/student/

— Matproduksjon og matsystemer som ikke bidrar til matsikkerhet for alle, er ikke bærekraftige.

Fri, 16 Sep 2022 12:28:48 +0000

— Matproduksjon og matsystemer som ikke bidrar til matsikkerhet for alle, både nå og i all framtid, er ikke bærekraftige!

Ordene tilhører Arne Bardalen som er sivilagronom fra NLH (nå NMBU) og spesialrådgiver ved NIBIO. Hør samtalen hvor han forteller mer om bærekraftig matproduksjon, matsystemer og matsikkerhet.

Dette bør du vite om ferie og feriepenger

Thu, 23 Jun 2022 11:30:11 +0000

Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn. Og ferieloven sier at du får fire uker og én dag ferie, men det er vanlig at tariffavtalen eller arbeidskontrakten byr på fem uker. I denne samtalen får du en god oversikt over tema ferie og feriepenger med Naturviternes advokat og fagsjef, Iuliana Pedersen.

Slik kan vi hjelpe deg med karrieren din

Fri, 17 Jun 2022 10:34:49 +0000

Samtale med Naturviternes karriererådgiver, Vivienne Lumayag. Hva handler egentlig karriereveiledning om? Og hvordan kan en fagforening hjelpe sine medlemmer i karrierespørsmål? Mye handler om å utforske hvem du er, hva du kan og hva du vil - slik at du finner en jobb som kan passe for deg. Og hvordan? Noen svar får du i denne episoden.

Her kan du se mer om Naturviternes karrieretilbud
https://www.naturviterne.no/karriere/

Slik er beredskapen for drikkevann i Norge

Thu, 12 May 2022 13:50:43 +0000

Få et innblikk i hvordan beredskapen er for drikkevann i Norge. Nylig sendte Oslo kommune ut SMS til alle innbyggerne om å bidra med å spare vann fordi man har mindre vann enn normalt. Vi ble derfor nysgjerrig på hvordan vannforvaltningen her i landet fungerer, og beredskapen spesielt.
Samtale med Kjetil Furuberg, avdelingsleder vanntjenester, Norsk Vann.

Kampen for å redde fuglene i landbrukets landskap

Tue, 26 Apr 2022 20:52:05 +0000

Fra kjærlighet til overlevelse: Kampen for å redde fuglene i landbrukets landskap

Lerka og vipa synger for kjærlighet, forelskelse, kurtisering og formering. Men fuglene er også spesielt sårbare for landbrukets maskiner og aktivitet. Hva kan gjøres for å snu en negativ utvikling av fuglebestandene?

— Norge er kjærlighetslandet for alle trekkfuglene, og etter en lang strabasiøs ferd må vi passe på at de faktisk har det bra her, sier Christian Pedersen, naturviter og forsker ved NIBIO. Han jobber med å overvåke fugler i jordbrukslandskapet.

Norge, ofte omtalt som kjærlighetslandet for fugler, spiller en viktig rolle i bevaringen av fuglelivet i sitt varierte landskap. Få med deg denne samtalen der Pedersen forteller om utfordringene og tiltakene som påvirker fuglene i det norske jordbrukslandskapet.

Her er de viktigste punktene som ble diskutert:

Økologiske roller i forskjellige landskap:

Fugler finnes i alle miljøer – fra fjell til urbane områder – hvor de utfører viktige økologiske funksjoner som frøspredning og insektkontroll.

Spesiell oppmerksomhet rettes mot kulturlandskapsarter, som hekker primært i jordbrukslandskap og som er særlig sensitive for landbrukspraksis.

Overvåkning og bærekraftighet:

Omfattende overvåkningsprogrammer brukes for å vurdere tilstanden til fuglepopulasjoner over tid, noe som gir indikasjoner på effekten av landbrukspolitikken.

Fuglenes tilstand fungerer som en indikator på om praksisene er bærekraftige og om nødvendige politiske tiltak settes i verk.

Fuglekjærlighet som drivkraft:

Fuglenes parringsritualer og kjærlighetsliv i det fri er essensielle for artenes overlevelse og naturmangfold.

Den naturlige "sjekkeprosessen" blant fuglene er en kritisk periode som krever både trygge hekkeområder og en forståelse for deres naturlige sykluser.

Utfordringer med habitat og landbruk:

Habitatdegradering, spesielt i våtmarker og åpne jordbruksland, utgjør store trusler mot fugler som hekker på bakken, som vipa og sanglerka.

Jordbruksmaskiner kan forstyrre eller ødelegge reir, noe som fører til høye dødelighetsrater blant ungfugler.

Bevaringstiltak:

Forskjellige tiltak diskuteres og iverksettes, som å etablere "lerkevinduer" og "vipestriper" der fugler kan hekke uforstyrret.

Samarbeid med bønder og utviklingen av tilskuddsordninger er essensielt for å balansere landbruksproduksjon og fuglebeskyttelse.

Det er viktig med naturviterkunnskap:

Det uttrykkes bekymring for nedgangen i naturfaglig kunnskap og undervisning, som er avgjørende for å forstå og beskytte fugler.

Fuglenes velvære bør innlemmes i lokalpolitikk, og naturvitenskapelig kompetanse må inn i politiske prosesser for å sikre bærekraftige beslutninger.

Christian Pedersen fremhever hvor viktig det er at både offentligheten og politikere forstår og verdsetter fuglenes rolle i økosystemene. Ved å styrke overvåkningsprogrammer og beskyttelsestiltak, samt ved å fremme en bærekraftig arealforvaltning, kan Norge fortsette å være et kjærlighetsland for fugler.

Denne dialogen med naturen er ikke bare vital for fuglene selv, men også for å opprettholde den naturarven vi alle er avhengige av.

Hva kan vi forvente av årets lønnsforhandlinger?

Fri, 08 Apr 2022 09:30:48 +0000

Vårens lønnsoppgjør blir krevende. De mest omfattende krigshandlingene siden andre verdenskrig raser i Europa. Og vi har vært gjennom to år med pandemi. Hva har alt dette å si for årets tarifforhandlinger?

I denne episoden møter du Ole Jakob Knudsen, som leder Naturviternes forhandlingsavdeling. Han har jobbet med lønnsforhandlinger i mer enn 25 år. Du møter også Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne. De gir deg et godt bilde av hva det er som skjer, og hva som er viktig å ha med seg inn årets forhandlinger.

Møt Christine Riis-Pedersen, Naturviternes nye studentleder

Wed, 23 Mar 2022 12:51:28 +0000

Hvorfor skal studenter organisere seg i en fagforening? Hva gjør Naturviterne for studenter? Hva betyr det å være naturviter og hvor enkelt blir det å skaffe seg en relevant jobb etter endt studietid? Og hvilke saker er det viktig å ha fokus på for å lykkes med utdanningen av framtidens arbeidskraft innen naturvitenskaplige fag?

Dette og mye mer er tema i praten med Christine Riis-Pedersen, nyvalgt leder av studentstyret i Naturviterne.

Pia Ve Dahlen, marinbiologen som vant den første Naturviterprisen

Tue, 15 Feb 2022 13:12:17 +0000

Pia Ve Dahlen ble den verdige vinner av den aller første Naturviterprisen i 2021.

I denne podkasten får du møte Pia i en åpen og direkte samtale om mye av det hun brenner for i havet og alt det fantastiske livet som finnes der.

Vi snakker også om hennes egne erfaringer med å bli utbrent i jobben, psykisk helse og veien tilbake.

Mer om Naturviterprisen 2022
https://www.naturviterne.no/naturviterprisen/

Slik reparerer vi ei ødelagt myr!

Mon, 07 Feb 2022 11:11:54 +0000

Bli med på en tur ut i naturen i denne episoden når NaturviterPODDEN besøker Rønnåsmyra naturreservat i Grue på Innlandet. Her møter vi Suzanne Wien, seniorrådgiver Statsforvalteren i Innlandet, og Kjølv Falklev, Statens Naturoppsyn. De jobber med restaurering av myr for å tilbakeføre den naturlige balansen i økosystemet.

Mange ødelagte våtmarker kan bli tilbakeført til en mer naturlig tilstand. Når våtmarker restaureres, kan vi å få tilbake et rikere artsmangfold, bedre flomkontroll og lavere klimagassutslipp.

Se video fra Statsforvalteren i Innlandet om Rønnåsmyra naturreservat på Facebook:
https://fb.watch/b0KnMvkD6Y/

Hvorfor lykkes vi ikke med naturfag i skolen?

Mon, 24 Jan 2022 10:26:31 +0000

Samtale med Trude Nilsen og Hege Kaarstein, forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Bakgrunnen for samtalen er norske elevers prestasjoner i naturfag. Trude Nilsen og Hege Kaarstein har skrevet "Med blikket motNaturfag" analyser av TIMSS 2019-data og trender 2015–2019 https://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215045108-2021

Gjør jobbhverdagen bedre og enklere!

Tue, 11 Jan 2022 13:24:33 +0000

Det finnes ingen vei utenom å snakke om det!

Stress, konflikthåndtering, arbeidsvaner, god eller dårlig kommunikasjon - alt dette har vært en del av jobbhverdagen også før koronaen - det er noen generelle tegn som er viktig å følge med på.

I anledning en serie webinarer om å gjøre arbeidshverdagen bedre og enklere, snakker vi om dette med Andreas Kolstø, organisasjonspsykolog, og Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne

Slik jobbet jeg med masteroppgaven min "Økologisk design av urbane parklandskap tilpasset dagsommerfugler"

Wed, 08 Dec 2021 08:16:34 +0000

Møt Una Brännström Sverdrup, nyutdannet landskapsarkitekt som jobber ved Dronninga Landskap. Vi snakker med henne om det å være ny i arbeidslivet og hvordan det var å jobbe med masteroppgaven "Økologisk design av urbane parklandskap tilpasset dagsommerfugler"
lenke: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/2828901

Hvordan løse klimakrisen?

Wed, 01 Dec 2021 07:38:44 +0000

I denne episoden snakker vi med Anja Røyne, fysiker, forfatter, foredragsholder, forsker og foreleser ved Universitetet i Oslo. I sin bok "Varm klode, kaldt hode" skriver hun inngående om løsningene som vi kan ta i bruk for å redde kloden fra klimakrisen.

Nordmenns bekymring for tap av natur øker

Wed, 10 Nov 2021 09:52:13 +0000

I denne episoden snakker vi med Anne Martinussen i Miljødirektoratet om at nordmennsbekymring for tap av natur øker. En undersøkelse viser en tydelig endring i innbyggernes holdninger til naturmangfold mellom 2014 og 2020.

Last ned hele undersøkelsen her:

https://www.miljodirektoratet.no/sharepoint/downloaditem?id=01FM3LD2XEFYVHK5JAJZEKGWAFZZPTLKWL

Hva er endringsledelse - og hvordan trene på det?

Thu, 28 Oct 2021 10:50:54 +0000

I denne episoden snakker vi om hva ledelse er, og særlig endringsledelse, og hvordan du kan videreutvikle deg som leder med Johan Lindgård som er organisasjonssosiolog. Han jobber med kurs som presenteres for medlemmer med personalansvar i Naturviterne:

Praktisk endringsledelse
https://www.naturviterne.no/for-medlemmer/praktisk-endringsledelse-article19914-432.html?instance=0

Gjør kontoret til et klubbhus!

Fri, 22 Oct 2021 07:57:48 +0000

— Gjør kontoret til et klubbhus! Hvordan får vi det best til med alt vi skal gjøre på jobben? Bli med på et møte med Espen Sæle, arbeidslivsekspert og foredragsholder i denne episoden. Hva er det "nye arbeidslivet" og blir det en ny normal med hybride løsninger? Når møtes vi fysisk og når møtes vi best digitalt?

Slik lagde jeg mitt eget klimaregnskap

Mon, 18 Oct 2021 07:31:21 +0000

I denne episoden snakker vi med Anja Bakken Riise om boken "Mitt klimaregnskap - et forsøk på å leve bærekraftig og løsningene vi trenger".

Du møter Anja Bakken Riise, forfatter og leder i Framtiden i våre hender. Hun forteller om erfaringene hun gjorde da hun i halvt år førte nøye klimaregnskap på alt hun foretok seg, om hvordan vi forbruker og hva som er mulige klimatiltak for oss alle. Målet hennes var å redusere sitt personlige klimaavtrykk med 8,5 tonn tonn CO2.

Og lytter du på denne Podcasten før 24. oktober 2021, har du mulighet til å delta i lytterkonkurransen hvor vi deler ut et eksemplar av boka.

Møt Tor Punsvik - Om en norsk miljøsuksess og naturforvalterens rolle

Tue, 05 Oct 2021 12:42:24 +0000

I denne episoden snakker vi om boken "Nedre Otra - en skjult miljøsuksess".

Du møter Tor Punsvik, forfatter og naturforvalter (NLH i 1978). Han beskriver historien om nedre deler av elva Otra som fra å være en illeluktende og ubrukelig elvestrekning, ble en miljøsuksess takket være en rekke offentlige og private samarbeidspartere som satte seg ambisiøse mål. Det er også en en samtale der vi snakker om naturforvalterens rolle fra den såkalte MIK-reformen (Miljøvern i kommunen) på 90-tallet, frem til i dag.

Og lytter du på denne Podcasten før 15. oktober 2021, så kan du delta i lytterkonkurransen hvor du kan vinne et eksemplar av boken.

Slik kan du samle frø av ville markblomster fra artsrike slåtteenger

Mon, 20 Sep 2021 08:59:54 +0000

I denne episoden snakker vi om Frøboka - handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng.

Du møter redaktør Ellen Johanne Svalheim som også er forsker og botaniker ved Nibio.Sammen med flere andre forskere og ingeniører har de laget en bok som skal gi råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn frø av ville markblomster fra veikanter og artsrike kulturmarker der du bor.

Og lytter du på denne Podcasten før 1. oktober 2021, så kan du delta i lytterkonkurransen hvor du kan vinne et eksemplar av boken.

Naturviterne - fagforeningen for naturvitere er 60 år, og mer aktuell enn noen gang

Tue, 31 Aug 2021 10:05:21 +0000

I år er Naturviterne – som i 1961 ble stiftet som Norsk Landbruksakademikerlag – 60 år. Samtidig er fagforeningen mer aktuell enn noen gang! Vi snakker med generalsekretær og forbundsleder om foreningen, hva den har gjort og hva den er i dag og hva den skal bli i fremtiden.

Hvordan skape grønn industri: Fra tømmerstokk til dyrefor

Mon, 28 Jun 2021 06:14:18 +0000

Vi snakker med Margareth Øverland, professor ved NMBU og senterleder for Foods of Norway, om det som skal bli Norges nye store bioøkonomiske industrieventyr.

Selvebegrepet bioøkonomi har i seg et mål om en komplett kretsløpstankegang og totalutnyttelse av råvarer og restråstoff, det vi kaller en sirkulær økonomi.Essensen i bioøkonomien er å benytte fornybart karbon i biomasse, i stedet fordet fossile karbon som olje. Foods of Norway sin virksomhet er å finne løsninger på klimavennlig matproduksjon, der alt som kan lages av olje kan lages av trær, tang og restråstoffer. Tilgangen på fornybarbiomasse er begrenset. Skal vi lykkes med bioøkonomien, må det grønne karbonetutnyttes optimalt.

Det du trenger å vite om allemannsretten — og allemannspliktene

Mon, 21 Jun 2021 12:32:01 +0000

Økt interesse for friluftsliv skaper også økt aktivitet i sårbare naturområder. Prinsippet om allemannsretten står sterkt i Norge. I denne episoden snakker vi om allemannsretten (— og allemannspliktene) med Hans Erik Lerkelund, fagsjef naturforvaltning i Norsk Friluftsliv. Få en oppdatering på hva allemannsretten er og hva den gir deg rett til.

Møt biologistudenten som ble ekspert på laksekvalitet.

Wed, 09 Jun 2021 07:21:45 +0000

I denne episoden snakker vi med Katerina Liakonis som er utdannet innen marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Hun tok sin master på havbruk i 2010. Katerina har vært studentleder i Naturviterne, og engasjerte seg mye i studenters vei inn i arbeidslivet. Nå har hun fått flere års erfaring i ulike deler av havbruket, og vi snakker om sjømatnæringen, bærekraftsutfordringer, kvalitet på laks og hvordan det var å skaffe seg en jobb og karriere som ung student.

Naturbasert reiseliv kan skape eventyrturisme og bærekraftig næringsliv

Wed, 02 Jun 2021 14:31:45 +0000

Naturbasert reiseliv blir et stadig mer populært og aktuelt tema, også for naturvitere. Det handler om natur- og miljøforvaltning, bærekraftig næringsutvikling, lokal matproduksjon og spektakulære naturopplevelser, men også om å sette minst mulig spor i naturen. I denne episoden snakker vi med Haaken Christensen, fagsjef for naturbasert reiseliv ved Innovasjon Norge. Hans bakgrunn som økolog gjør ham godt i stand til å utvikle eventyrturisme og bærekraftige løsninger for reisemål og selskaper i turistnæringen.

Om bioøkonomi i praksis - en samtale om en skog- og trebasert næringsklynge.

Thu, 27 May 2021 08:46:46 +0000

Hvordan får man til bioøkonomi i praksis? I denne episoden har vi invitert Kjersti Kinderås og Lars Johansson som er klyngeleder og prosjektleder ved WoodWorks! Cluster. De gir oss et lite innblikk i hva som skjer i en skog- og trebasert næringsklynge. Hvordan jobber de sammen for å få til fornybar næring i verdikjeden skog, industri og bygg? Og visste du at tre og trefiber kan brukes til mer en å lage hus, papir og brensel? Emballasje og fiskefor er andre produkter som man får ut av skogressursene.

Konflikt på arbeidsplassen

Fri, 14 May 2021 08:44:30 +0000

Konflikter kan ha både positive og negative sider, fordi de avdekker og tydeliggjør viktige temaer. Blir de håndtert bra kan konflikter være en kilde til utvikling, læring og tettere relasjoner.

Konflikter oppstår helst fordi vi mennesker er ulike. Vi har ulike arbeidsoppgaver, arbeider i ulike grupper og avdelinger, har ulike interesser, utdannelse, erfaringer, språk, alder og så videre. I denne episoden snakker vi med Naturviternes eksperter, Iuliana Pedersen, advokat, og Ane Fossum, seniorrådgiver, som gir deg innblikk i kjennetegn, rettigheter, måter å løse konflikter og hva du bør være klar over.

En samtale med Vigdis Vandvik, professor i planteøkologi

Wed, 05 May 2021 15:36:56 +0000

I denne episoden av NaturviterPODDEN snakker vi med Vigdis Vandvik, professor og senterleder ved Institutt for biovitenskap (bioCEED), Universitet i Bergen. Hun er planteøkolog og leder også dettverrfaglige senteret for bærekraftig arealbruk (CeSAM). Hun er aktuell i forskjelligeprosesser inn mot naturforvaltningen der hun kommuniserer resultater og tingsom kommer ut av forskningen sin. Tema er vår bruk av naturen og effekter på økosystemene.Du får høre om studentveiledning under koronaen, naturkrisen, FNs naturpanel, biologisk mangfold, norsk naturforvaltning, grønn vekst og mye mer.

Naturkrisen trenger mer kunnskap

Tue, 20 Apr 2021 09:41:10 +0000

Tema er hva som skjer i Artsdatabanken, om kartlegging av biologisk mangfold, rødlista og trua arter. Vi snakker med Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken. Han tar til orde for at naturkrisen krever mer kunnskap.

Om tettstedsutvikling og nedbygging av matjord

Wed, 07 Apr 2021 13:59:49 +0000

Tema er hvordan god jord til matproduksjon blir borte her i landet. Det alvorlige er at jorda med de beste kvalitetene ødelegges raskest. Og den jorda ligger i nær tilknytning til der folk bor og tettstedene våre. Vi snakker med Linda Aune-Lundberg, naturgeograf og forsker ved NIBIO.

Hjemmekontor og det nye arbeidslivet

Sat, 27 Mar 2021 14:54:44 +0000

I denne episoden av NaturviterPODDEN møter du Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne, og Iuliana Pedersen, advokat i Naturviterne. Tema er hjemmekontor. Hvordan har dette blitt en del av arbeidslivet under korona-pandemien, regelverket for hjemmekontor, hvordan lykkes man best og hva som er viktig å tenke på i fremtidens arbeidsliv.

En samtale med Anne Sverdrup-Thygeson - På naturens skuldre

Sat, 27 Mar 2021 14:52:47 +0000

I denne episoden av NaturviterPodden møter du Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU, og dessuten vitenskapelig rådgiver i NINA. Hun er aktuell med boken «På naturens skuldre». Naturens verdi står i fokus. Vi har en naturkrise og en klimakrise og disse må løses sammen. — Mer kompetanse i kommunene der beslutningene taes er et at de viktigste tiltakene som må til, fastslår professoren. Intervjuer

Er Grønn Vekst Mulig? Samtale med Thina Saltvedt og Dag O. Hessen

Sat, 27 Mar 2021 14:49:34 +0000

I denne episoden av NaturviterPODDEN møter du Thina Saltvedt, sjefanalytiker i avdelingen for Bærekraftig Finans, Nordea, og Dag Hessen, professor i biologi ved universitetet i Oslo. Tema er om det er mulig med grønn vekst? I mars snakket vi med Hessen om hans bok «Verden på vippepunktet». Den tok for seg en verden med tap av natur og skadelige klimagasser. Vi tar her opp tråden igjen, etter flere uker med en koronapandemi som har satt verden på hodet.

En samtale med Dag O. Hessen - Verden på vippepunktet

Sat, 27 Mar 2021 14:43:22 +0000

I denne episoden av NaturviterPODDEN møter du Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken "Verden på vippepunktet. Hvor ille kan det bli?" Tema som taes opp er de pedagogiske utfordringene med klima- og naturkrisene, tap av natur, økosystem funksjoner, karbonkretsløpet, oljen i Norge, grønn vekst, bærekraftig matproduksjon, klimatilpasning og mulige løsninger.

Alt du trenger å vite om lønnssamtalen

Tue, 02 Mar 2021 15:09:15 +0000

I denne episoden av NaturviterPODDEN møter du Ingvild Irgens-Jensen, advokat i Naturviterne. Tema er lønnssamtalen og hva dette er. Hvorfor er det viktig å be om en lønnssamtale med sjefen, og hvordan forbereder du deg best.

Gode råd til studenter under koronaen

Thu, 11 Feb 2021 09:06:00 +0000

Tema er studentlivet under koronaen. Hvordan har nedstengingen påvirket studentene, du får gode råd til å takle koronahverdagen og høre hva Naturviterne gjør for å bidra til en lettere studenttid.

Hvordan styrker vi arealforvaltningen i Norge?

Mon, 01 Feb 2021 16:36:00 +0000

Naturviternes forbundsleder er bekymret for manglende prioriteringer senere år innen areal- og ressursforvaltning her i landet.

— Vi i Naturviterne har formidlet dette ved mange anledninger i lengre tid. Gjennom årlige innspill til statsbudsjett, relevante høringer i stortingskomiteer, direkte brev til departement og ytringer fra oss i media, sier Hatløy. I denne podcasten utdyper han problemstillingene for et grønt taktskifte i arealforvaltningen.